Forlag: Gyldendal
Sideantall: 530 (Innbundet)
Sjanger: Krim
Utgitt: Mai 2012
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Dette er Ohlssons bok tre om Fredrika Bergman. Englevaktene ble nominert til Beste svenske kriminalroman i 2011. Filmrettighetene til boken er solgt. Du kan lese et utdrag fra boken her.
En ung kvinne blir funnet drept og partert i et skogsområde utenfor Stockholm. Hun blir identifisert som Rebecca Trolle, en litteraturstudent som forsvant tre år tidligere. Mens Alex Recht og hans etterforskere prøver å forstå hva som gjorde at Rebecca fikk en så voldsom skjebne, gjøres det flere funn på åstedet: Det rommer hemmeligheter som viser seg å være flere tiår gamle. På et aldershjem sitter en slagrammet og stum barnebokforfatter. Hun dukker stadig opp i etterforskningen, men forblir stum. Sporene leder politiet til den mørkeste sannhet. For hovedetterforskeren Fredrika Bergman blir marerittet fullkomment da hennes elskede Spencer dras inn i saken. Etterhvert som gåten nærmer seg en oppklaring, rår en stadig dystrere stemning i etterforskningsgruppen. Hvem blir den neste til å bli lagt i graven ved Midsommarkransen?
Seriemorderkrim fra Sverige
Et mørkt og makabert mysterium danner utgangspunkt for Kristina Ohlssons tredje kriminalroman.
En mann på tur med en hund finner et lik i et skogsområde utenfor Stockholm. Ved nærmere undersøkelser viser det seg at dette er en kvinne ved navn Rebecca Trolle. Rebecca forsvant for tre år siden, da hun holdt på å skrive sin hovedoppgave om barnebokforfatteren Thea Aldrin. Aldrin ble for mange år siden dømt for å ha drept sin mann, og hun ble også mistenkt for å stå bak forsvinningen til sin sønn. Etterforskningen viser at Rebecca kan ha trodd at Aldrin var uskyldig, og Fredrika og de andre i politiet kommer også på sporet av det som visstnok skal være en snuff-film. Graven i skogen inneholder imidlertid ikke bare liket av Rebecca, etterforskerne finner flere lik nedgravd der. Snart blir også Fredrikas kjæreste Spencer dratt inn i saken.
Da filmen begynte å snurre, ante hun ikke hva hun ville få se. Hun forsto heller ikke hvilke katastrofale konsekvenser filmen og de beslutningene hun kommer til å ta vil ha for hennes videre liv.
Englevaktene er bygget opp på en måte som skal sørge for at leseren vender sidene fortest mulig. Boken starter med en spennende og litt nifs prolog. Så befinner vi oss på det tidspunktet hvor etterforskningen i saken er avsluttet, og herfra alternerer handlingen mellom hvordan politiet går frem for å oppklare saken og små avhør som blir utført etter at skylden er plassert. De små blikkene inn i fremtiden skaper ekstra spenning, for de viser at noe forferdelig kommer til å skje, noe som politiet er en del av. Leseren blir nysgjerrig på hva dette er for noe.
Jeg har jobbet mer enn halve livet i politiet. Dette er den desidert verste saken jeg noen gang har vært borti. Den er et mareritt og et inferno av ondskap. En historie som er fullstendig blottet for en lykkelig slutt.
Ohlsson har skapt et mysterium som er noe mer komplekst enn det som har vært tilfelle i hennes tidligere bøker. Her er det flere tråder som legges ut og som må samles, og listen over mulige mistenkte er lang. Jeg trodde flere ganger at jeg hadde forstått hvor dette bar hen, før handlingen tok en ny retning. Vi får innsikt i hodene til flere personer, og mange har noe å skjule.
Forfatteren skriver effektivt og greit, og glimter til innimellom med gode skildringer og betraktninger. Hun er dyktig på å skildre skadede sinn, noe hun også viste i sin første bok Askepott. Hun evner også å veve inn privatlivet til politietterforskerne i handlingen uten at det blir for mye av det eller for kjedelig. Vi kommer skikkelig inn under huden på personene hennes, og ønsker å følge med dem videre. Jeg synes også det er et artig grep at en av bi-karakterene i boken tenker på saken som politiet løste i Askepott, det gir leseren et enda tydeligere bilde av å befinne seg midt oppe i noe som kunne vært virkelig.
Et smil lekte i ansiktet til Alex. Gikk seg vill i furene og forsvant. Det avbrutte smilet hadde blitt sorgens signatur.
Selve boken som sådan er ikke superoriginal. Dette er krim etter den gode, gamle oppskriften og det fungerer. Det er ikke vanskelig å forstå at Ohlsson er en av de bestselgende krimforfatterne i Sverige. I Norge har hun til gode å slå skikkelig igjennom enda, men kanskje denne boken kan hjelpe til med det? Jeg opplevde den ikke som like spennende som hennes første bok, men den ga meg fortsatt lyst til å lese mer av forfatteren.
Det er også noe «Lindellsk»over boken, i det at Ohlsson klarer å skape en nifs og fortettet stemning i vanlige miljøer. Hvis du er glad i Unni Lindell, tror jeg du vil kunne sette pris på denne boken.
Andre anmeldelser:
Kulturspeilet
