To menn vandrer Londons viktorianske gater. Den ene er en böhmisk prins, den andre hans kompanjong. Sammen snubler de over en suspekt forsamling: “Selvmordsklubben”, et knippe menn som ønsker å begå selvmord, men ikke tør å gjennomføre det. Klubbpresidenten arrangererer dermed kveld etter kveld en runde kortspill der han deler ut to skjebnesvangre kort til den ulykkelige forsamlingen. Ett som utpeker hvem som står for tur til å myrde og ett som utpeker offeret. Denne nådeløse dødsleken kan verken prinsen eller hans følgesvenn la fortsette. Slik åpner den første fortellingen i Den nye tusen og en natt (2012), som er Robert Lewis Stevensons novellesamling New Arabian Nights (1882) i ny norsk oversettelse av Klaus Hagerup.
August har knapt begynt, men min ferie er over og dermed kan jeg allerede nå presentere et minne fra årets sommer. Trillene nedover norske motorveier mot Sørlandet i en grå Toyota Carina på samme alder som meg selv, leste min bedre halvdel og jeg høyt fra denne nyinnkjøpte samlingen av ekte fortellerglede. Det skapte både humring og spenning i bilen. Her er nemlig både lik i reisekofferter, ekte kameratskap og dødelige våpendueller. Og like elegant som vår egen Bartosz Piasecki sikret OL-sølv i sine fektedueller i går, briljerer den skotske forfatteren med sine lattervekkende personkarakteristikker og fortellerperspektiver som smidig skiftes gjennom historiene, slik at spenningen opprettholdes.
Dette er med andre ord stor underholdning og snedig språkkunst fra Stevenson, forfatteren av klassiskere som Skatten på sjørøverøya og Dr. Jekyll og Mr Hyde, og hans oversetter Hagerup.
Ingela
Arkivert i:Boktips, Skjønnlitteratur, Sommerminne 