Dette blir litt på sidelinjen av bokblogging, men det får ikke hjelpe. Jeg er nemlig på jakt etter tips til asiatisk film som er verdt å se. Da tenker jeg først og fremst på sør/øst-Asia, men inkluderer gjerne Midtøsten om du har forslag derifra også. Også kunne jeg tenke meg filmer med litt andre temaer enn akkurat kampsport. Ikke for det, både Hero og House of Flying Daggers (begge kinesiske) er veldig, veldig vakre filmer, men jeg tenkte å bevege meg forbi dem. Her kommer noen av dem jeg har sett, om du ikke har noe tips til meg kan det jo hende at du kan plukke med deg et par herfra!

Castaway on the Moon og I’m a Cyborg, but That’s OK er begge fra Sør-Korea, og fantastisk fine begge to. Førstnevnte (regissert av Hae-jun Lee) handler om en fyr som forsøker å ta sitt eget liv ved å hoppe i Han-elven som renner gjennom Seoul, bare for å våkne opp igjen på en av øyene. Han kan ikke svømme, og er bokstavelig talt fanget på en øde øy midt i storbyen. Parallelt får vi historien til ei jente som lever livet sitt gjennom falske profiler på nettet, og som aldri forlater rommet sitt. I’m a Cyborg (Chan-Wook Park) handler om kjærlighet og vennskap på en psykiatrisk institusjon, og vi får historien til en rekke av pasientene der mens de hjelper hverandre gjennom det de sliter med. Den er så fin, så fin…


De to neste er også fra Sør-Korea. Memories of Murder (Bong Joon-Ho) er basert på en sann historie, og tar for seg jakten på den første kjente seriemorderen i Sør-Korea. Han drepte og voldtok 10 kvinner, og det er naturligvis et sjokk for småbyen det skjer i. Ikke engang etterforskeren som blir sendt over fra Seoul har sett noe lignende. Save the Green Planet (Lee Kang-bok) er noe helt annet. Her møter vi en kar som finner ut at verden er i fare, og tar opp kampen mot de alienene som har infiltrert samfunnet. Eller er han bare gal? Burde han egentlig vært på en institusjon isteden, kanskje? Eller..? Tja. En film som rommer veldig mye, stimulerer til alt fra høy latter til dyp tristhet.


Nå beveger vi oss til Japan. Casshern og Goemon er begge regissert av samme fyr (Kazuaki Kiriya), og det kommer godt til uttrykk i stilen, som passer perfekt for de av dere som liker anime. Casshern er satt til et dystopisk fremtidssamfunn der The Eastern Federation (Asia) har bekjempet Europa etter 50 års krig. Freden er dog ikke noe å skryte av, for verden lider under følgene av krigen: Naturkatastrofer og sykdommer herjer. Så får genetikeren Dr. Azuma sitt gjennombrudd når han finner en måte å regenerere mennesker. I Goemon reiser vi derimot drøye 400 år tilbake i tid og følger mestertyven Goemon. Etter at keiseren har blitt myrdet, er landet i politisk kaos, og det blir hett i hælene til Goemon når han får fingrene i en mystisk eske som også jaktes av noen av Japans mest dødelige krigere og ninjaer.


De aller fleste bokelskere kjenner til Norwegian Wood, basert på romanen av Haruki Murakami. Filmen er satt til Japan på 60-tallet, og er på japansk, men er regissert av vietnamesiske Tran Anh Hung, som var den eneste Murakami stolte på at kunne klare oppgaven. Plottet sirkler rundt kjærligheten mellom Watanabe og innadvendte Naoko, som begge bærer på skyldfølelse for at hans venn og hennes kjæreste tok livet av seg. Når livlige Midori dukker opp i Watanabes liv blir han tvunget til å tenke seg godt om. Japanske Confessions (Tetsuya Nakashima) handler om hevn mer enn noe annet. Når en lærerinne på en ungdomsskole finner sin 4 år gamle datter livløs, blir hun knust. Helt til hun får det for seg at to av elevene hennes gjorde det. Hun er rimelig hevnlysten, for å si det mildt. Psykologisk thriller som er temmelig guffen.


En liten tur tilbake til Sør-Korea med disse to, som begge er regissert av Kim Ki-Duk. 3 Iron er en kjærlighetshistorie som vipper over i magisk realisme rett som det er. Tae-suk er en ung mann som lever som et spøkelse, der han i hemmelighet bor i huset til fremmede mens de er på ferie. Så en dag snubler han over den tause og mishandlede Sun-hwa, tidligere modell, og tar henne med seg videre. Time handler på sin side om den vakre Seh-hee som knuses av lav selvtillit. Hun takler ikke at kjæresten Ji-woo hverken ser eller snakker med andre kvinner, og opplever at det er det kjedelige ansiktet hennes som er problemet. En dag forsvinner hun sporløst for å bli en ny kvinne, uten et ord til kjæresten, som blir knust. Filmen kaster et skarpt blikk på moderne kulturs besettelse av skjønnhet og plastisk kirurgi.


Her i vesten har vi kanskje først og fremst blitt kjent med Mulan gjennom Disney-filmen, men i Kina har den blitt spilt inn også, regissert av Jingle Ma. Vel verdt å se fortellingen om kvinnen som utga seg for å være en mann i hæren for å unngå at den gamle faren hennes ble sendt ut i krig. Den japanske filmen Briller (norsk tittel) er derimot noe helt annet. Det er Naoko Ogigami som har regien på denne feelgood-filmen som handler om en kvinne som besøker en av de subtropiske øyene i Okinawa for å komme vekk fra storbyen. I begynnelsen sliter hun med å falle inn i de (for henne) merkelige rutinene på øya, men kanskje det er nettopp det hun trengte?


Japanske Shinobi (av Ten Shimoyama) er en eventyrlig film med fine spesialeffekter litt a la de vi ser i Crouching Tiger, Hidden Dragon. Den handler om et kjærestepar som kommer fra rivaliserende ninja-klaner som blir beordret til å bekjempe hverandre. Litt Romeo og Julie med en tvist. Edge of the Empire fra Thailand, regissert av Nirattisai Kaljareuk, har en helt annen tematikk: her handler det om en befolkning som blir behandlet dårlig av keiseren i det kinesiske Han-dynastiet, som på denne tiden strakk seg over thai-områder. Spenningen stiger, kjærester blir drept og rebeller stiger frem. Tenk litt Troy/300.


Til slutt er det på sin plass å ta med sør-koreanske Oldboy og Lady Vengeance. De er begge regissert av Chan-Wook Park (som også har laget I’m a Cyborg, som jeg nevnte), og er film to og tre i den berømte hevn-trilogien hans (historiene i seg selv har ingenting med hverandre å gjøre, hevn er den røde tråden). Jeg har sett Oldboy, og har Lady Vengeance i hylla enn så lenge. Den første filmen, Sympathy for Mr. Vengeance skal også ses en dag. Trilogien passer til deg som liker Quentin Tarantino.


Runder av der, men nevner i farta at jeg har planer om å se Poesi (norsk tittel) av Lee Changdong og The Good, The Bad, The Weird av Kim-Jee Woon – begge fra Sør-Korea. Ellers har jeg sett diverse andre filmer som i hovedsak dreier seg om kampsport/kampsportaktig action, deriblant kinesiske Crouching Tiger, Hidden Dragon (Ang Lee), Fearless (Ronny Yu) og The Promise (Chen Kaige), japanske Ichi (Sori) og Gojoe (Ishii Sogo) og den sør-koreanske blockbusteren Woochi (Choi Dong-hoon). Og en masse Jackie Chan-filmer. Å jo, jeg glemte nesten Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv av Apichatpong Weerasethakul, fra Thailand. Ikke kampsport vel og merke. Vet ikke egentlig helt hva den var, ble mest forvirret… Battle Royale fra Japan burde jo også nevnes. Har ikke tatt med noen skrekkfilmer, men kom gjerne med forslag der også.

Mitt spørsmål til deg er altså: Har jeg gått glipp av noe stort? Jeg er klar over at det egentlig er lite variasjon i land som er representert her, stort sett Sør-Korea, Japan og Kina, med et par thailandske unntak. Det er en fordel om forslaget ditt er å få tak i, og jeg er avhengig av engelsk eller skandinavisk tekst. Eller har jeg kanskje listet opp så mange at ingen av dere har noe å føye til… Håper ikke det. Få høre. :)