Forlag: Vintage books
Sideantall: 514 (Pocket)
Utgitt: Mai 2012
Sjanger: Romantikk, erotikk
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: E.L. James opplever braksuksess med denne romanen, den første i en trilogi, som først ble utgitt som e-bok og print – on-demand. 1. september gir Gyldendal ut første bok i serien på norsk.


When literature student Anastasia Steele is drafted to interview the successful young entrepreneur Christian Grey for her campus magazine, she finds him attractive, enigmatic and intimidating. Convinced their meeting went badly, she tries to put Grey out of her mind – until he happens to turn up at the out-of-town hardware store where she works part-time. The unworldly, innocent Ana is shocked to realize she wants this man, and when he warns her to keep her distance it only makes her more desperate to get close to him. Unable to resist Ana’s quiet beauty, wit, and independent spirit, Grey admits he wants her – but on his own terms. Shocked yet thrilled by Grey’s singular erotic tastes, Ana hesitates. For all the trappings of success – his multinational businesses, his vast wealth, his loving adoptive family – Grey is a man tormented by demons and consumed by the need to control. When the couple embarks on a passionate, physical and daring affair, Ana learns more about her own dark desires, as well as the Christian Grey hidden away from public scrutiny. Can their relationship transcend physical passion? Will Ana find it in herself to submit to the self-indulgent Master? And if she does, will she still love what she finds? Erotic, amusing, and deeply moving, the Fifty Shades Trilogy is a tale that will obsess you, possess you, and stay with you forever.

Problematisk suksess(OBS, noen spoilere i teksten under)

Jeg innrømmer det, jeg er svak og falt, som så mange andre, for fristelsen å kjøpe Fifty Shades of Grey – serien. I mange måneder hadde jeg lest om serien på diverse blogger, aviser, magasiner og ikke minst på Goodreads, og som jeg har skrevet om på bloggen før: når noe er så populært vil jeg vite hvorfor og hva det er jeg har gått glipp av. I vår kjøpte jeg alle tre bøkene, og i sommer leste jeg den første boken i serien.

Historien i første bok er enkel og uoriginal. Uskyldige, jomfruelig og naive Anastasia Steele, Ana blant gode venner, skal intervjue milliardær og forretningsmagnat Christian Grey, en tjuesyv år gammel kjekkas med en noe traumatisert barndom (Han klarer blant annet ikke å bli berørt). Allerede ved første møte faller Ana, bokstavelig talt, for Grey og deres forhold utvikler seg. Det viser seg snart at Christian praktiserer BDSM, og han vil at Ana skal være hans slavinne. Han ønsker å eie henne, gjøre henne fullt og helt til sin.

Boken er så uoriginal som det går an. Du finner varianter av den i de fleste Superstjerne, Black Lace – og Harlequinpocket i dagligvarebutikkene eller på kiosken. Denne historien er dessuten bygget rundt en annen og velkjent fortelling, nemlig historien om Bella og Edward som vi kjenner fra Twilight – bøkene. Fifty Shades of Grey ble først utgitt som fanfiction, kalt Master of the Universe, før forfatteren valgte å omskrive teksten (les: stort sett bytte ut navnene Bella med Ana og Edward med Christian) og gi ut manuset som e-bok og print on demand. Etter det har suksessen gått bare en vei, og nå skal «alle» lese bøkene, enten de sitter i Oslo, Stockholm, New York osv.

Fifty Shades of Grey forsterker i mine øyne alle de tingene jeg mente var problematisk med Twilight – serien. Jeg innrømmer at jeg slukte Twilight – bøkene, og denne boken gled også lett unna, men det hele hadde en bismak. Det at ingen av bokseriene er spesielt godt skrevet er nå en ting, Fifty Shades of Grey er en klisjefest ute like, men det verste er at bøkene setter søkelys på heller usunne forhold.

For å si det med en gang: jeg mener ikke at bdsm er usunt, og E. L. James har tydeligvis gjort det hun kan for å fremstille maktforholdet mellom Christian og Ana som samtykkende og frivillig. De forhandler seg frem til en kontrakt om hva Ana vil og ikke vil gjøre som Christians slavinne. Kontrakten er svært detaljert, og skildrer for eksempel ulike former for seksuelle handlinger og straff. Christian forteller Ana om kodeord som gjør at hun kan stanse rollespillet om noe føles ugreit, og han påpeker at det i bunn og grunn er Ana som sitter med all makten når de praktiserer bdsm. Det er ikke her problemet ligger. Problemet ligger i at samtykket som gis i denne boken ikke er så frivillig som det kan virke som, og det er problematisk. Ana ønsker seg ikke et slikt forhold som det Christian ønsker seg. Hun er ikke tiltrukket av tanken på å være noens slavinne, snarere tvert i mot og hun er skremt ved tanken på at han skal straffe henne. Det byr henne i mot. Problemet er at Christian gir henne beskjed om at det eneste forholdet han kan tenke seg å ha med henne er et bdsm – forhold, han er ikke klar for noe vanlig kjærlighetsforhold. Hun må enten være hans slavinne, eller ingenting. Ana, som ikke ønsker å miste ham, går dermed, under tvil, med på det hele. Det vil ikke jeg kalle fullt ut for et samtykke. I likhet med VGs anmelder ser jeg heller ikke det oppløftende i at E. L. James mer enn antyder at dominante i en bdsm-forhold bærer på sår fra barndommen, og at dette forklarer deres hang til bdsm og dominans.

Den destruktive kjærligheten i bøkene kommer frem på ulikt vis: Både Christian og Edward er meget opptatt av å kontrollere sine kjære, Christian nærmer seg faretruende betegnelsen stalker, noe Ana synes er litt skremmende, men også så romantisk – det viser jo at han virkelig vil ha henne.

«How did you find me?» «I tracked your cell phone, Anastasia.» Off course he did.  How is that possible? Is it legal? Stalker, my subconcious whispers at me through the cloud of tequilla that’s still floating in my brain, but somehow, because it’s him, I don’t mind.

Både Bella og Ana opptrer nærmest som besatt overfor sine kjære. Det er noe desperat over det hele. Bella og Ana er også naive og ganske klønete, men der hvor Bella kan være en karakter som tenåringsjenter identifiserer seg med, fremstår Ana som alt annet enn troverdig. Hun har blant annet aldri eid en datamaskin ( noe de fleste elever på skoler i dag må ha for å kunne delta i undervisningen). Hun er altfor naiv og uskyldig til at man kjøper det. Hun har også en irriterende vane med å vise til sin indre gudinne og si «Holy Fuck» , Holy Crap og «Holy Chow» i mange, mange setninger. Om E.L. James i det hele tatt makter å bygge opp en sensuell stemning, ødelegges det fullstendig når heltinnen får et av sine Holy Chow og Holy Fuck – anfall.

«First, I dont make love. I fuck …hard. Second, there’s a lot more paperwork to do.» (…) «My mouth drops open. Fuck hard! Holy shit, that sound so…hot» 

«You’re very beautiful, Amastacia Steel. I can’t wait to be inside you». «Holy shit. His words. He’s so seductive. He takes my breath away.»

Sexscenene og de romantiske scenene er heller ikke spesielt troverdige. Jeg må innrømme at jeg skummet raskt gjennom disse med en flau smak i munnen – les dem hvis du ønsker å se en oppvisning i de verste klisjene du kan tenke deg, hvis ikke, la være.

I pull him deeper into my mouth so I can feel him at the back of my throat and then to the front again. My tongue swirls around the end. He’s my very own Christian Grey – flavored popsicle.

Her er det også en oppvisning i hvor enkelt det er for en kvinne å nå klimaks. Det går visstnok an å få orgasme kun ved stimulering av bryster, og det finnes kanskje jomfruer som makter å få orgasme igjen og igjen de første gangene de har sex. Måten det skildres på i denne boken gjør imidlertid at det tipper over i det komiske og kalkunaktige. Jeg humret for meg selv flere ganger. James har også en hang til å bruke veldig spesielle ord og uttrykk når hun skal beskrive overveldende følelser for sin helt og heltinne.

For a fraction of a second, he looks lost somehow, and the Earth shifts slightly on its axis, the tectonic plates sliding into a new position.

Ana har også et noe usunt forhold til mat, og det påpekes flere ganger i boken at Christian forsøker å få henne til å spise. Det problematiseres imidlertid ikke ytterligere.

Det er noen gode ting med boken. E.L. James er god til å bygge opp stemningen, boken er på sitt beste før forholdet mellom Christian og Ana utvikler seg. Når det bare er en spenning der, og man ikke vet, bare aner hva som kommer til å skje. Jeg likte ogsp e-postutvekslingene deres. Kanskje hun skulle gjort som Daniel Glattauer og skrevet hele romanserien som en rekke eposter? I likhet med Laurell Hamilton (forfatter av Anita Blake-serien) er også James tilhenger av sikker sex, og bruker tid på å beskrive hvor opptatt Christian er av dette. 

Jeg har lest enkelte som hevder at appellen, og forklaringen bak denne seriens suksess og Twilights suksess, skyldes at vi alle ønsker å lese om og gjenoppleve den første sitrende kjærligheten. Den vi aldri glemmer, eller den vi skulle ønske at vi opplevde. Den kjærligheten som overskygget alt annet i livene våre. Jeg synes ikke kjærligheten som skildres i disse bøkene er noe å trakte etter. For meg oppleves den som usunn og destruktiv. Hvor er romantikken i det at man går med på ting mot sin vilje av frykt for å miste den man elsker? Er det noe vi skal trakte etter og bli mo i knærne av? For meg er det bare skummelt, og alle varsellampene i hodet mitt ringer. At det handler om destruktiv kjærlighet understrekes blant annet ved hjelp av favorittbøkene heltinnene i disse to seriene leser. Bellas favorittbok er Wuthering Heights, en bok hvor kjærligheten ødelegger menneskene som omtales. Anastasias favorittbok er Tess of D’Ubervilles, som etter sigende handler om en pike som havner i et destruktiv forhold. Kanskje forklaringen heller ligger i noe som flere undersøkelser viser, nemlig at mange kvinner drømmer om å bli dominert? Noe av forklaringen er nok også at det finnes endel som meg der ute, som kjøper bøkene for å se hva som er grunnen til at disse er så populære.

Bokbloggeren Stig har sagt at det eneste positive han kan si om denne boken, er at den tok slutt. Jeg skal ikke være så melodramatisk, men jeg må tilstå at jeg finner det særdeles problematisk at dette er bøker folk sluker og skryter opp i skyene, og at unge jenter i særdeleshet gjerne vil lese dette og attpåtil sluker bøkene. Jeg tror man trenger noen filtre på plass når man leser slike bøker, og at man klarer å ha noen tanker i hodet om at selv om boken glir fort og lett unna, så er den problematisk. Jeg har ikke noe i mot erotiske bøker, og det skrives også mye god erotikk og romantikk. (Les Bokdamas blogginnlegg for til god erotikk). Denne boken havner ikke i den klassen. Det positive med boken for mitt vedkommende, er at den ga meg lyst til å lese Tess of D’Urbervilles for å se hvordan den boken er.

Fifty Shades of Grey er en bok som glir lett unna, dog med en sterk bismak og endel irritasjon. Det er heller ikke en bok som blir sittende lenge i hukommelsen. Jeg regner med at jeg leser de to andre bøkene i serien etter hvert for å se om dette tar seg opp, men det haster ikke.

Andre anmeldelser:
Read, Rant, Love
Jeg Leser
Bokdama
Books and Music

To trailere laget av lesere av boken: