Forlag: Disney Hyperion
Sideantall: 336 (Innbundet)
Utgitt: 14 august 2010
Sjanger: Dystopi, science fiction
Kilde: Leseeksemplar fra Book Expo America
Verdt å vite: Dette er Krokos’ debut, og bok to i serien er ventet utgitt i 2013. Krokos arbeider også med en annen serie som utkommer til neste år: The Planet Thieves
Miranda wakes up alone on a park bench with no memory. In her panic, she releases a mysterious energy that incites pure terror in everyone around her. Except Peter, a boy who isn’t at all surprised by Miranda’s shocking ability. Left with no choice but to trust this stranger, Miranda discovers she was trained to be a weapon and is part of an elite force of genetically-altered teens who possess flawless combat skills and powers strong enough to destroy a city. But adjusting to her old life isn’t easy–especially with Noah, the boyfriend she can’t remember loving. Then Miranda uncovers a dark truth that sets her team on the run. Suddenly her past doesn’t seem to matter…when there may not be a future. Dan Krokos’ debut is a tour-de-force of non-stop action that will leave readers begging for the next book in this bold and powerful new series.
Grep meg ikke
Det hender ikke så ofte, men innimellom leser jeg bøker som, når jeg er ferdig med dem, gjør at jeg føler meg litt tom. Jeg kjenner at jeg ikke har noe å si om boken, den har ikke grepet meg, ikke gitt meg noe å tenke på og ingen lyst etter flere bøker. False Memory var en slik bok for meg.
Vi starter med at hovedpersonen Miranda våkner opp uten sin hukommelse, og finner fort ut at hun har spesielle evner. Snart blir vi også kjent med Peter, og en spesiell forskningsinstitusjon hvor ungdommer trenes opp til å bli våpen i en kommende krig.
Boken er skrevet med henblikk på at den skal være en sidevender, og det skjer noe hele tiden. Man rekker nesten ikke å puste. Det er vel og bra, men de stadige krumspringene og hendelsene i handlingen gjør at karakterutviklingen blir stående stille. Jeg føler ikke at jeg kommer under huden på noen av personene. De er bare pappfigurer for meg, og jeg blir ikke engasjert på deres vegne. Boken mangler også dybde. All handlingen foregår på overflaten, og jeg klarer ikke å gripe fatt i hva forfatteren egentlig vil med boken annet enn å skape heseblesende underholdning. Mange dystopier representerer faktisk et kritisk blikk på samfunnet vi lever i, men noe slikt finner jeg ikke her.
Krokos skal ha ros for å ha forsøkt å ta boken i en litt annen retning enn det mange dystopiske romaner går i dag. Dette er veldig «high tech», og jeg vil tro at mange gutter kommer til å like boken.
Selv var jeg som sagt ganske likegyldig, og føler at jeg ikke har så mye å si om den. Den var fort lest og fort glemt, derav den korte omtalen.Jeg klarer ikke engasjere meg i den.
Andre anmeldelser:
Katie’s Book Blog
The Book Cellar
Step Into Fiction
