Gjertrud Øvland

– Hvordan jeg skal formidle ei bok kommer an på hvem jeg skal formidle den til. Det seier bibliotekar Gjertrud Øvland, som nyleg vart kåra til Noregsmeister i litteraturformidling i kulturhuset i Arendal. – Jeg prøver å finne noe som vil gi lyst til lese boka, og selv om mange ulike aldersgrupper kan ha glede av samme bok, så kan det være forskjellige ting som «trigger».  

Improviserer 

– Kva jobbar du mest med, innhaldet i det du seier eller forma på det?

– Jeg improviserer mye: Jeg leser boka, gjør meg noen tanker om den og hva som jeg mener er det viktigste, og hva jeg vil si om den. Ut fra dette snakker jeg om boka. Det blir allikevel ganske likt hver gang, som oftest litt bedre når jeg får «snakket meg inn». 
 
Den boka som alle deltakarane i konkurransen skulle formidle, var «Drakeguten» av Asbjørn Rydland. Øvland fortel at ho aldri før har jobba så mykje med ei bok.
 
– Her hadde vi tre minutter på oss. Dermed jobbet jeg mye med å få sagt det jeg ville si på kortest mulig tid.  I hverdagen min som barne- og ungdomsbibliotekar har jeg ikke tid til å være så grundig når jeg skal forberede 12-15 bøker til ei klasse, seier ho.
 
– Kva la du vekt på i formidlinga av boka?
 
– Jeg valgte å snakke kort om handlinga i boka, og så sa jeg noe om at den overrasket meg underveis i hva som var budskapet. Jeg prøvde å ta hensyn til hvem jeg trodde kom til å være i salen, og hadde nok lagt vekt på helt andre ting hvis jeg hadde snakket for ei ungdomsskoleklasse.–  Kva var det særleg juryen la vekt på som gjorde at du vann?

– Her kan jeg bare gjette eller spekulere.  Juryformannen sa at det ikke hadde vært lett å kåre en vinner, men at de hadde lagt vekt på at det var NM i litteraturformidling. Jeg var nok den som snakket mest om bøkene jeg hadde med, og det kan kanskje oppleves mer som formidling enn om man framfører en scene fra ei av bøkene. Jeg ble nok også oppfattet som engasjert i det jeg formidlet.

Må like det du skal formidle

Gjertrud Øvland seier at for å få barn og unge interessert i ei bok, må formidlaren sjølv like boka.

– Jeg prøver å vise fram det jeg selv liker i boka, samtidig som jeg prøver å bruke det jeg tror barn synes er interessant. Noen barn er interessert i kjærlighet, andre igjen synes det er hysterisk morsomt om boka handler om promping. Jeg jobber mye med tredjeklasser og da er det viktig å inspirere dem til å lese for at de skal bli gode lesere. 

I tillegg til bibliotekarutdanninga har Øvland studert drama- og teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo, og har spelt litt revy i studenttida. Ho meiner det har gjort henne trygg på å stå framfor folk og snakke. Elles har ho snakka om bøker for tredjeklasser i mange år i samband med Den Kulturelle Skolesekken i Oslo. Og ho var ein av lesarane til formidlingsprosjektet Ønskebok.no, som nå er lagt ned.
 
Den store stygge bloggen om barnebøker
 
Gjertrud har ein bokblogg: (barnebokblogg.blogspot.com). Ein av grunnane til at ho starta den, var at ho ville vise fram den barnelitteraturen ho synest er god.
 
–  I bokhandelene er det ofte et ufullstendig utvalg, og på bibliotekene med sine ikke alt for store budsjett er mye av det nye og fine lånt ut. På nettbokhandler, som jeg bruker for å få det jeg vil ha, er det ofte vanskelig å finne fram hvis man leter på måfå. Så ender man opp med å kjøpe det man kjenner til fra før, seier ho.

 – Det er ingenting galt i å lese Albert Åberg, men det finnes så mye nytt og fint å kose seg med. Bloggen min har ikke så mange treff hver dag, men jeg håper at noen finner fram til den og blir inspirert til å prøve noe nytt lesestoff til barna sine – og til å bruke biblioteket. 

– Nå har du altså ein NM-tittel, kva skal du bruke den til?

– Det har jeg ikke rukket å tenke så mye på, annet enn at den er fin å ha på CV-en. Jeg har sagt ja til å snakke om Emily Dickinson, som var andreboka mi i NM, på formidlingskonferansen SNAKK! i september.

Gjertrud Øvland har også sagt ja til å koma på NBU-medlemsmøtet 12. oktober.