Litteraturens evne til å krysse landegrenser er eit bod på kvalitetane ved den, på bokbransjens evne til å forvalte verdiar og på rammevilkåra som ligg til grunn for litterær skaping, skriver Margit Walsø (bildet), direktør i NORLA, Kristenn Einarsson, direktør i Den norske Forleggerforening, Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, Bjørn Ingvaldsen, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Sigmund Løvåsen, leder Den norske Forfatterforening i en kronikk.

 

Litteraturens evne til å krysse landegrenser er eit bod på kvalitetane ved den, på bokbransjens evne til å forvalte verdiar og på rammevilkåra som ligg til grunn for litterær skaping, skriver Margit Walsø (bildet), direktør i NORLA, Kristenn Einarsson, direktør i Den norske Forleggerforening, Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, Bjørn Ingvaldsen, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Sigmund Løvåsen, leder Den norske Forfatterforening i en kronikk.

I en kronikk i Aftenposten påpeker de fem lederne av noen av Norges mest sentrale litteraturforeninger og -formidlingsinstitusjoner at det må satses fra myndighetens side om eksporten av norsk litteratur skal fortsette å øke med uforminsket styrke:

«Norsk samtidslitteratur kjem i dag ut på andre språk i langt større omfang enn tidlegare. Eit breitt spekter av boktypar oppnår gode kritikkar ute, og ei rekke forfattarar har oppnådd internasjonalt gjennombrot med prisar og salssuksessar. Forlagsagentur er styrka og sjølvstendige agentur er etablert i Norge og Norden. Bare sidan 2004 har stiftinga for norsk litteratur i utlandet,  NORLA (etablert 1978), tildelt støtte til 2247 utgivingar på 60 språk. Eit estimat viser at 50-60 % av omsetjingar er støtta av NORLA. Det tilseier at talet på utgivingar på andre språk sidan 2004 er over 4.000.»