Sjanger: Tegneserieroman
Først utgitt: 1986-1987
Originaltittel: Watchmen
Denne utgaven utgitt: 1995
Forlag: DC Comics
Format: Heftet
Oversatt av: –
ISBN: 9780930289232
Sider: 408
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka:
This Hugo Award-winning graphic novel chronicles the fall from grace of a group of super-heroes plagued by all-too-human failings. Along the way, the concept of the super-hero is dissected as the heroes are stalked by an unknown assassin.
****

Jeg har litt vanskelig for å si noe klokt om denne boka. Den er å regne som en av milepælene innen tegneserie-formatet. Time Magazine har plassert den på lista over de 100 beste engelskspråklige romanene siden 1923. Den vant Hugo Award i 1988. Omslaget er fullt av lovord fra diverse kritikere, i tillegg til påstanden “This is the book that changed an industry and challenged a medium. If you’ve never read a graphic novel, start with Watchmen. And even if you have, it’s time to read it again.”

Vi befinner oss på midten av 80-tallet. Forholdet mellom Russland og USA er iskaldt, og faren for krig med masseødeleggelsesvåpen henger over samfunnet. Det meste er som virkelighetens 80-tall, med et lite unntak: superhelter finnes. De fleste superheltene er vanlige mennesker (a la Batman) uten faktiske superkrefter, med et fellestrekk: De tar på seg uniformene sine og beveger seg ut i natten for å bekjempe kriminalitet. Det er i allefall det som er tanken bak det hele, men ikke alle superhelter har samme syn på hva som er rett og hva som er galt. Etter den såkalte Keene Act-en fra 1977 ble alle superhelter (eller vigilantes om du vil) bannlyst fra å fortsette med mindre de hadde spesiell tillatelse fra regjeringen.

Fra venstre til høyre: Ozymandias, Silk Spectre II, Doctor Manhattan, The Comedian (på kne foran), Nite Owl II og Rorschach.

De to som fikk fortsette var The Comedian og Dr. Manhattan. Sistnevnte har faktisk superkrefter. Resten av superheltene ble jaget i skjul, noen av dem la opp fullstendig, andre fortsatte i all hemmelighet. Så blir The Comedian funnet drept. Tilfeldighet? The Comedian var en stor og erfaren mann, og allikevel hadde noen klart å slå ham helseløs og deretter kaste ham ut av vinduet. Rorschach tror ikke at dette kan være noen tilfeldighet, og når Dr Manhattan kort tid etterpå blir offentlig beskyldt for å ha gitt vennene sine kreft og går i frivillig eksil, blir mistankene hans styrket. Er det noen der ute som dreper superhelter?

Samtidig blir stemningen meget anspent når Russland begynner å bevege seg utenfor egne grenser.

Dette er altså ikke en typisk superhelt-tegneserie: Her er det superheltene og ikke “de slemme” som blir bekjempet. Og jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Ble awe-struck. Alan Moore imponerer nok en gang (jeg har tidligere skrevet om V for Vendetta og From Hell), og har skapt en fortelling der vi blant annet får et solid innblikk i de forskjellige superheltenes psyke. Hva er det som driver mennesker til å ta på seg rare kostymer og slåss mot badguys? Ja, hva er det egentlig som skiller superheltene fra nevnte badguys? Og hvordan hadde de faktisk passet inn i samfunnet?

Fortellingen hopper litt frem og tilbake i tid og rom. Gjennom store deler av fortellingen får vi en uavhengig historie fortalt gjennom tegneserieheftene til en av karakterene. Det lønner seg med andre ord å holde tungen rett i munnen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg i blant måtte bevege meg tilbake noen ruter og lese en gang til. Men det gjør ingenting. Dette er en intrikat klassiker som fortjener all den rosen den har fått før jeg skriver dette.

Er ikke stemningen i tegningene fantastisk godt formidlet? Regnvær og vind, en skikkelse går gjennom et noe tvilsomt strøk med neonlys og prostituerte.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg er helt enig i det som ble nevnt på omslaget, at om man aldri har lest en tegneserieroman, så bør man starte med Watchmen. På den ene siden er dette en særdeles imponerende og detaljert roman som kan sies å ha revolusjonert sjangeren. På den annen side er det kanskje ikke det letteste stedet å starte for en nybegynner..? Det kan kanskje være en fordel å ha litt oversikt over hva annet som beveger seg innen sjangeren, om ikke annet bare for å forstå hva det er med Watchmen som gjør den så unik?

Ikke vet jeg. Jeg er mildt sagt begeistret over Watchmen. Streken til Gibbons er klassisk – helt perfekt til fortellingen. Den er like spennende som den er dyp: hvem er det som gjør de gamle superheltene til målskiver? Vil tredje verdenskrig bli et faktum? Hva er det som skjuler seg i hodene til heltene våre? Jeg brukte noen dager på den, og den krevde den fulle oppmerksomheten min, og det var verdt det. Anbefaler den videre.


Film-trailer (filmatisert i 2009, regissør Zack Snyder):

Forfatter-bio:
Alan Moore (f. 1953) er en britisk forfatter best kjent for sine tegneserier. Han har flere ganger blitt beskrevet som historiens beste tegneserieforfatter, og har innflytelsesrike verk som V for Vendetta, Watchmen og From Hell på samvittigheten. Det er blant annet med hans verk at begrepet “grafisk roman” har vokst frem og ut av samlebegrepet “tegneserie”. Han har latt skjegget gro fra han var ung, og det har rukket å bli enormt.
Wikipedia | Fanside | goodreads