Forlag: Pax
Sideantall: 256 (Innbundet)
Utgitt: August 2012
Sjanger: Dokumentar
Utfordring: 100 bøker på et år
Kilde: Leseeksemplar
Verdt å vite: Brannen på Scandinavian Star var i sin tid et av Norgeshistoriens verste massemord. Forfatteren Kjell Ola Dahl har tidligere skrevet flere kriminalromaner som er oversatt til flere språk.

Henrik Johansen overtok Scandinavian Star fra amerikanske SeaEscape 30. mars 1990, men uten å betale for det. Selgeren utsatte betalingsfristen til fredag 6. april, og deretter, for siste gang, til mandag 9. april. Natt til 7. ble skipet påtent, og 159 mennesker døde i brannen. Johansen ble dømt som ansvarlig reder, og alle søksmål havnet dermed i dansk jurisdiksjon. Men SeaEscape fikk forsikringsoppgjøret. Norsk politi skulle etterforske mordbrannen, men ikke forsikringssaken, og brydde seg derfor bare om forløpet fram til tidspunktet da alle de omkomne allerede var døde. Flere timer etter dette, og lenge etter at politiets antatte gjerningsmann selv var død, må noen med nøkler og stor kjennskap til skipet ha sørget for å holde brannen gående. Kjell Ola Dahl går løs på en kriminalgåte fra virkeligheten: Han nøster i hendelsesforløp, tekniske rapporter, pengestrømmer og eierforhold, og peker på spor som aldri har vært etterforsket, profitører som aldri har blitt avhørt – og en mulig løsning på gåtene i saken

Mangler sprengstoff

Det er ikke så lenge siden Kjell Ola Dahl fortalte pressen at han hadde skrevet sin siste krimbok, noe av det han ønsker å bruke forfattertiden sin på fremover er sakprosa og første utgivelse er bok om brannen på Scandinavian Star i 1990.

Skipets navn er kjent for de fleste nordmenn som er av en slik alder at de husker nyhetsmeldingene fra våren 1990. Natt til 7. april brant passasjerfergen Scandinavian Star, og brannen krevde 160 liv. 159 døde i selve brannen, blant dem et ufødt barn, og en person av skader i etterkant. Jeg var bare 11 år da dette skjedde, men jeg husker likevel godt hendelsen. Påsken skulle tilbringes på hytta sammen med besteforeldrene mine, og jeg minnes at radioen sto på og formidlet det som hadde hendt. Stemningen var veldig rar, og jeg oppfattet at dette var veldig alvorlig. En stor del av de døde var nordmenn, og hendelsen var på den tiden Norges verste massemord.

Jeg skriver mord, for det er i ettertid blitt pekt på at brannen på Scandinavian Star var påsatt. Politiet har sågar utpekt en syndebukk, en tidligere kjent pyroman som døde i brannen. Mange har imidlertid ikke slått seg til ro med den forklaringen, de føler at sannheten er mye mer kompleks. Kjell Ola Dahl forsøker i sin bok å finne en annen løsning på gåten. Han er heller ikke tilfreds med de konklusjonene politiet så langt har trukket.

Den første delen av boken innleder med at Dahl forteller hva som gjorde at han ønsket å skrive bok om denne hendelsen, han kjenner selv mennesker som ble personlig berørt av det som skjedde. Så tar han oss med bak kulissene på Scandinavian Star. Vi får informasjon om skipets tidligere liv, de kompliserte eierskapsforholdene og han skildrer en rederbransje med fokus på skatteunndragelse og nedsalting av store verdier på utenlandske bankkonti. Det er ikke et spesielt positivt bilde som tegnes av personene som var involvert i selskapene bak Scandinavian Star da brannen fant sted.

Vi får også innblikk i noe av det politirapportene pekte på etter brannen, konklusjoner som Sintef gjorde og annet av interesse for hendelsen. Det er grundig arbeid Kjell Ola Dahl har gjort. Saken har vært mye omtalt i media opp igjennom årene, og han setter alt som er fremkommet sammen til en sammenheng. Han forsøker på en lettfattelig måte å ta leseren med inn i dette innfløkte universet som befant seg bak båten, og han besitter kunnskapen til å gjøre det. Problemet er at dette temaet i seg selv er ganske tungt og seigt, og det er vanskelig å legge det frem på en lettlest og interessant måte uten at det hele blir langtekkelig. Det blir rett og slett litt mye informasjon til tider, litt for mye teknisk stoff.

Noe av det jeg savner er den menneskelige siden av tragedien. Dahl har intervjuet flere overlevende, og i slutten av boken kommer han inn på selve hendelsen – det er likevel ikke brukt så mye tid på det de overlevdende opplevde. Man skal selvsagt være forsiktig med å skildre tragedien for mye, det har mediene allerede gjort og man skal ha respekt for de som fortsatt er preget av dette, likevel savner jeg altså et sterkere menneskelig fokus i boken. Det er de avsnittene som glir lettest unna, og som setter et bilde til hele saken. Spesielt er kapittelet hvor en av de overlevende reiser til Southampton og får gå ombord i skipet to år etter hendelsen, og hvor den samme personen har et spesielt møte med en av besetningsmedlemmene som arbeidet under den grusomme hendelsen, sterk lesing. Det kunne nesten vært tatt ut av en nifs kriminalroman.

Det er ikke noen tvil om at Dahl har satt seg godt inn i saken han skriver om, men jeg savnet likevel mer sprengstoff i boken. Han presenterer mulige løsninger på gåten, resonnerer rundt teorier som tidligere har vært hevdet i forhold til hvem som sto bak brannen og nøster i tråder han mener politiet har oversett. Jeg sitter likevel med følelsen av at jeg ikke har fått vite noe nytt. Det er flere som har pekt på hvem som kan ha stått bak brannen, Dahl utdyper disse antakelsene nærmere men han presenterer ikke, slik jeg opplever det, en helt ny gjerningsmann. Det jeg sitter igjen med etter at jeg har lest boken, og som er den samme opplevelsen jeg har hatt etter å ha lest og sett dokumentarer om hendelsen opp igjennom årene, er at sakens løsning antakelig er kompleks og at noen har sluppet unna straffeansvar. En eller flere massemordere går antakelig løs, men hvem dette kan være er jeg fortsatt ikke overbevist om.

Jeg skulle også ønske at Dahl i enda større grad hadde gjort bruk av sin skjønnlitterære bakgrunn når han skriver. I enkelte avsnitt og kapitler forsøker han seg på en skjønnlitterær skildring av det som skjer og det han opplever, blant annet er dette tydelig i starten av boken, og de passasjene er gode. Innledningen er i det hele tatt veldig god. Jeg ble med et knips transportert tilbake til det som hendte den aprildagen i 1990, interessen min ble vekket og jeg var klar for å gå inn i stoffet igjen. Når Dahl skriver mer skjønnlitterært glir stoffet lettere og jeg føler at jeg er mere med på alt som skjer. Jeg skulle ønske det var gitt litt mer rom for dette i boken. Hvis Dahl skal skrive flere sakprosa-bøker, noe jeg håper han gjør, er hans skjønnlitterære bakgrunn et fortrinn han kan gjøre enda mer bruk av.

I likhet med 22.juli satte Scandinavian Star – brannen dype spor i den norske folkesjelen, og fortsatt er det mennesker som strever med ettervirkningene av det som skjedde. Det som foregikk den aprilnatten i 1990 er grufullt, og boken gir således en god innføring i dette dersom du ikke er så kjent med saken fra før. Boken er også fri for sterkt føleri, så dersom du er en av dem som skyr bøker basert på sterke hendelser fordi du synes det blir for tøft å lese om dem, er dette en av bøkene som du likevel kan gi en sjanse. Dahl formidler på en nøktern måte uten at det går ut over lommetørklene dine.

Jeg synes det er viktig at Dahl setter fokus på at det er sider ved denne brannen som aldri ble etterforsket. Det er helt utrolig at politiet ikke gikk enkelte spor nærmere etter i sømmene og jeg forstår at dette har vært vanskelig for de etterlatte. Om noe så er det å håpe at denne boken kan reise en ny debatt om saken, slik at de som har myndighet til det kan påse at man igjen begynner å snu steiner som aldri ble snudd i håp om at man en dag kan få en løsning og en endelig avslutning på denne saken. Kjell Ola Dahl kommer til Oslo Bokfestival i år.

Andre anmeldelser:
OP-5