Bok 1 i Abarat-serien
Sjanger: Fantasy (Ungdom)
Først utgitt: 2002
Originaltittel: Abarat
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Format: Heftet
Oversatt av: Cecilie Winger
ISBN: 9788202350512
Sider: 437
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
****
Om boka: Det begynner på det kjedeligste stedet på jord, i Kyllingbyen i USA. Der bor ungjenta Candy Qvakkenholt. Hun kjeder seg fryktelig og ønsker seg bare bort.Når muligheten til å reise endelig kommer, er den så merkelig at hun ikke kunne ha forestilt seg den i sine villeste drømmer. For midt inne i innlandet i Minnesota, dukker det opp et hav. Sammen med en merkelig framtoning som kaller seg Jon Rakker, hopper Candy ut i havet og havner i Abarat.Abarat er et stort øyrike hvor hver øy er en time i døgnet. I Storhodet er klokka alltid åtte om kvelden. På øya Zil er det alltid midt på dagen. På Midnattøya, også kalt Gorgossiumøya, er det alltid midnatt. Der hersker den onde midnattsfyrsten, Kristoffer Kadaver.
****
Da Cappelen Damm informerte om hvilke titler som skulle på turné i høstens bokbloggturné, meldte jeg meg på nesten alle. På den lista stod Abarat: Absolutt midnatt, som er bok nummer 3 i Abarat-serien til Clive Barker, og det var en av bøkene jeg fikk plass på. Jeg sendte en mail og spurte pent om jeg kunne få de to første bøkene i serien også, og det kunne jeg. Nå er det riktignok sånn at jeg fikk bøkene fryktelig sent (rett før helgen), og skal i ilden med Absolutt midnatt om to dager. Det visste jeg allerede da at jeg ikke kom til å rekke (fordi dagliglivet krever sitt, og fordi den er nesten 150 sider lengre enn bok 1), så jeg kunne like gjerne begynne på første boka og heller anmelde dem etterhvert som jeg klaret å komme i mål. Og nå har jeg akkurat kommet i nevnte mål med begynnelsen.
Candy Qvakkenholt bor på det hun mener må være det kjedeligste stedet på denne jord: Kyllingbyen i Minnesota, USA. Byens store industri er – ja, du gjettet riktig – kyllinger. Det er kyllinger over alt. Ikke minst i historietimene. Og når Candy får i oppgave å skrive om noe som har med Kyllingbyen å gjøre, er hun innstilt på å finne noe som ikke har med kyllinger å gjøre. Det må da være noe i denne hersens byen som ikke handler om fjærkre? Ja, det er det visst, mener ei venninne av moren hennes: på et av småbyens hoteller er det et rom de ikke leier ut. Der skjedde det noe tragisk for lenge siden.
Når Candy leverer inn oppgaven, får hun så hatten passer. Hun må da ikke fare med løgn! Mens den grinete historielæreren kjefter og medelevene ler av henne, renner det over for Candy, og når hun blir sendt til rektor, går hun ganske enkelt ut av skolebygningen. Men hun vil ikke gå hjem til den voldelige faren og den passive, kuede moren, så hun velger en annen vei. Den tar henne til et åpen slette der hun til sin store overraskelse oppdager at bakken er full av skjell. Midt i Minnesota, som ikke har hav i nærheten i det hele tatt! Eller..? Når hun plutselig møter på en ytterst merkelig skapning skjer det ting som fører til at det faktisk dukker opp et hav. Og langt der ute ligger øygruppen Abarat, en helt ny verden i seg selv.
Jeg ante ikke at Clive Barker kunne male. Nå har jeg riktignok ikke lest noe av ham før, men jeg hadde av en eller annen grunn fått det for meg at han bare skriver. Sånn er det visst ikke. Denne (og de påfølgene bøkene) er smekkfulle av illustrasjoner forfatteren selv har tryllet frem. Etter litt rask googling fant jeg ut at det var Kaspar Vargvinkel som ble malt først:
Clive Barker står ved maleriet av Kaspar Vargvinkel, den aller første Abarat-illustrasjonen. Bildet er lenket, og hentet fra Clive Barkers offisielle hjemmeside.
Deretter dukket resten opp som perler på en snor, og de er et fint ekstra hjelpemiddel for at leseren kan få se for seg Abarat slik forfatteren gjør det. Jeg må si at jeg ikke synes omslaget på denne boka er særlig tiltalende. Der er det muligens flere av dere som er helt uenig, men jeg synes det gir boka et litt tørt og gammelmodig preg å ha ni malerier i en forutsigbar mosaikk på den måten. Men inne i boka, der illustrasjonene av og til får lov til å blande seg med teksten, og andre ganger får de en hel side, der skinner de. De krydrer boka med litt ekstra forunderlighet og magi.
Men teksten da, hva med den? Jo, nå skal du høre. Clive Barker har skapt et univers der det er nesten helt umulig å forutse hva som skjuler seg på neste side. I Abarat er alt mulig. Jeg må si jeg likte konseptet med tid. Hver og en av øyene representerer et klokkeslett. På Midnattsøya er det altså midnatt hele tiden. På Kauderwales er klokka 11 hele tiden. Skal du møte noen klokken seks, så skal dere møtes på Babilonium. Men ferden i mellom klokkeslettene trenger ikke nødvendigvis å være fri for farer. Izabellahavet skjuler mangt og meget. Ja, om du er riktig uheldig kan du ende opp i Den 25. timen. Der er det ingen tid. Om du i det hele tatt blir sett igjen, har du sannsynligvis blitt gal av det du opplevde der inne i tåken.
Bildet er hentet på Clive Barkers offisielle hjemmeside.
Abarat er en meget fargerik fortelling. Forfatteren har lagt opp til at det er vanskelig å forutsi hva som kan komme til å skje, og han har skapt interessante karakterer på begge sider (snill/slem). Jeg kan dog ikke gi ham æren for å leke med tematikk vi ikke har fått servert utallige ganger før. Tenåringsjente som har det ræva hjemme, men som oppdager en helt annen verden der hun (kanskje?) har en helt spesiell rolle i det store bildet. Han følger helt kjente spilleregler når det gjelder fantasy for barn og ungdom. Men det gjør ikke så veldig mye, for the devil is in the details. Og det er med detaljene at Barker gjør Abarat interessant.
Ok da, så er ikke dette den aller beste begynnelsen på en fantasy-serie jeg har lest. Jeg fikk ikke akkurat Harry Potter-følelsen med boka, for å si det sånn. Men jeg kommer allikevel til å følge den videre, for jeg er nysgjerrig på hva annet rart forfatteren kan trylle frem. Jeg er nysgjerrig på hvordan det går med karakterene. Og da har han gjort noe riktig. Jeg la merke til at boka har fått alt fra 2 til 6 på terningen på bokelskere, så delte meninger er det i allefall. For min del havner den på en sånn passe firer.
Forfatteren viser frem noen av maleriene sine:
Forfatter-bio:
Clive Barker (f. 1952) er en britisk forfatter, regissør og kunstner. Siden 1980-tallet har Barker produsert store mengder fantasy- og skrekkfortellinger for både unge og voksne. Han har vært åpen om at han er homofil siden 1990-tallet, og selv om han er kritisk til organisert religion, identifiserer han seg selv som kristen. I februar i år havnet han i koma som kunne ha blitt fatal etter en uheldig tur til tannlegen, og har siden fortalt at han opplevde mange merkelige hallusinasjoner.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
