Så gikk det slik i år igjen. H-ordet noen av oss liker og enda flere frykter. Høst. Jeg er ikke av dem som blir begeistret av vissent løv, stormer og regn. Men jeg innrømmer at det er gode tider for dem som liker seg inne foran peisen. Kanskje med ei god bok. For høsten blir definitivt sett på som litteraturens årstid. Og for oss i bransjen er det selve traveltiden. Lanseringer, forlagsfester, festivaler og turneer. Forfattere er travle mennesker og dette er sesongen for oss.

Høst betyr også mye møtevirksomhet for oss i NBU. Denne høsten skal flere av våre kontrakter fornyes, det gjelder e-bokavtaler og lydbokavtale. Jeg har sikkert tidligere nevnt at forlagenes kreativitet når det gjelder å finne på nye kanaler og media for litteratur er raskere enn vår gjennomføringsmulighet når det gjelder avtaler og kontrakter. Vi kommer hele tiden i bakleksa og oppdager at det er ting og løsninger vi burde ha tenkt på. Derfor vil jeg her og nå be dere medlemmer om noen innspill. Forleggerne skal nå evaluere ebokmarkedet, for å se hvordan det har gått salgs- og markedsføringsmessig. Det må vi også gjøre. Kan de av medlemmene som har noe erfaring med egne ebøker gi oss noen ord om hvordan det oppleves fra forfatternes side? Det hadde vært til stor hjelp i arbeidet med ebokavtalen. Det samme gjelder lydbøker. Den avtalen ble til i kassettbåndenes tid og trenger en grundig revisjon. Nå kan lydbøker lastes ned som mp3-filer, man kan lytte til dem gjennom strømningstjenester, de selges ferdig installert i avspillere og som minnebrikker til duppedingser. Og selvsagt som cdplater i butikken. For ikke å snakke om dem som kommer på dvd, hvor man også kan se bilder mens man hører på lydbok. Jeg blir veldig glad for innspill om lydbøker også.

Vi skal også drøfte erfaringene så langt når det gjelder applikasjoner. En del av medlemmene våre har fått gitt ut bøkene sine i det formatet også. Det hadde vært veldig nyttig å få vite litt om hvordan det har gått. Send oss noen ord!

Nå virker det kanskje som om vi ikke har god nok kontakt med medlemmene våre og at vi derfor må be om innspill. Men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste kontakter oss hvis noe går galt og ikke fullt så mange ringer for å skryte om noe går bra.

Rett før ferien fikk vi på plass en avtale med fylkeskommunene om satser for turné i Den Kulturelle Skolesekken. Dette var en vanskelig forhandling, initiert av at fylkene ensidig fastsatte de økonomiske satsene og betingelsene for alle kunstnere som reiser for Skolesekken. Avtalen som ble signert i juni ble gjort gjeldene som en veiledende avtale. Det betyr at ingen kan kreve at avtalen benyttes, men at det sterkt anbefales å benytte den som en minimumsavtale. Men kan gjerne be om mer betaling, men man bør slett ikke godta mindre. De fleste fylkene har valgt å følge denne, men noen få fylker har valgt en annen linje og vi har følt at vi har måttet presse på dem. Et av fylkene gjorde det tidlig klart at de ikke ville benytte den nye avtalen, men etter en del korrespondanse fant de ut at de likevel ville oppjustere dagsatsene til beløp som tilfeldigvis er like dem i avtalen.

Vår advokat har vurdert avtalen og mener at den er solid, i den forstand at den ”har tariffmessig karakter” og derfor ikke vil komme i konflikt med konkurranseloven. Advokaten påpeker også at avtalen er et hele og at enkeltfylker eller kommuner ikke kan endre på enkelte punkt i avtalen men likevel mene at resten av den skal gjelde. Meld gjerne inn til oss eller Norsk Forfattersentrum om du får problemer eller har spørsmål omkring kontrakter med DKS. I forhandligsprosessen kom det også fram at andre kunstnergrupper får betalt for opphavsretten for det som framføres. Det betyr for eksempel at en musiker får betalt for rettighetene til egen musikk. Det er ingen grunn til at en forfatter ikke skal ha det samme og vi må sammen med de andre foreningene og Norsk Forfattersentrum komme fram til ordninger og satser for dette.

Mange har sikkert fått med seg nyheten sist uke, om at den digitale Bokylla, bokhylla.no, nå skal utvides kraftig. Til nå har bare bøker fra 1990-tallet vært tilgjengelig der (sammen med 1890 og 1790), men nå skal bøker fra hele 1900-tallet inn i samme ordningen. Bokhylla.no består av innskannede sider fra papirbøker, slik at man kan søke opp den enkelte bok og så bla seg gjennom den som i en ordinær bok. Nettopp det at dette er en avbilding av papirbokas boksider skiller denne løsningen fra ebøker. Når hele 1900-tallet nå skal digitaliseres blir altså bøker fra år 1900 til 1989 skannet og gjort klare. Det vil være tilfeldig hvilke bøker som kommer først og sist, Nasjonalbiblioteket skanner dem ikke alfabetisk eller etter utgivelsesår.

Vi har sett i avisene at mange er glade for denne nyvinningen og vi skjønner at dette kan være et godt tilbud til mange. Man kan lese skjønnlitteratur og slå opp i fagbøker fra sin egen dataskjerm. Ikke minst for forskere kan dette være et fantastisk hjelpemiddel. Men som forfatterforening ser NBU også litt problemer med en slik løsning. Som en profilert professor skrev på Facebook når dette ble kjent: ” No når det vert så lett å finne tekstar, slepp eg vel kvar semesterstart arbeide så hardt for å overtyde studentane om at dei må kjøpe pensumbøkene sine.”. Vi er også litt skeptiske til tiltak som kan føre til mindre bruk av bibliotekene og mindre behov for å opprettholde bokbestanden der. Selv om foreningene, og dermed forfatterne, får noe betalt for bøker som blir gjort tilgjenglig gjennom bokhylla, er det et lite beløp i forhold til det vi får som vederlagsmidler for de fysiske eksemplarene som finnes i hyller og magasiner. Vi synes at bibliotekene er den viktigste arenaen for vår litteratur og vi vet at Norge ikke har en eneste biblioteksfilial å avse. Så la meg avslutte med å minne om at det er mulig, både for forfattere og forlag, å reservere sine bøker fra å skulle være gjort tilgjenglige i bokhylla.no.