En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?
Herregud, er det søndag nå igjen? Jeg har jo nesten ikke lest noen ting denne uka! Mest sliten og hjernedød etter lange dager på universitetet og kvalifikasjonsoppgave-frister som lurer bak et hjørne i nær fremtid. Så jeg har lest diverse arkivfaglige bøker, men det er jo ikke særlig gøy for folk som ikke er eller skal bli arkivar (er ikke nødvendigvis like gøy for oss heller, bare så det er sagt). Men jeg har lest litt, da. Og det er i boka Uka etter av Stein Erik Lunde, som jeg har fått av Cappelen Damm i forbindelse med bokbloggturneen. Jeg ble vilt forelsket i den forrige boka jeg leste av Lunde, så jeg måtte jo prøve denne og.
Dette sier forlaget om boka: 22. november 1963 blir den amerikanske presidenten John F. Kennedy skutt i Dallas, Texas. Nyheten slår ned som en bombe over hele verden, også i utkanten av Oslo der 12 år gamle Arne bor i en blokkleilighet sammen med foreldrene sine.I uka etter presidentmordet merker Arne at mora, faren og frøken på skolen ikke oppfører seg som de pleier. Stemningen er nummen og vanskelig. Derfor blir han usikker på hvordan han selv skal oppføre seg og hva som er riktig å føle, om det er akseptabelt å ha det morsomt, om han kan være opptatt av jenter når hele verden sørger.Med det ene beinet godt plantet i barndommen, og det andre på hålkeføret vi kaller voksenverdenen, står Arne og stirrer inn i vintermørket, og prøver å forstå det han ser.
Smakebiten dere skal få er fra side 59-60:
I storefri sto de fem fineste jentene og snakket sammen midt i skolegården. De sto tett, hodene deres var nesten helt inntil hverandre. Utenfor den lille gjengen løp de som gikk i småskolen i alle retninger. Innimellom lo jentene. Så ble det stille, da hvisket de. Så lo de igjen og kastet hodene bakover. Plutselig, midt i en diger latter, løste jentegjengen seg opp, og de ble til en rekke som strakte seg ut sånn at alle fem ble stående et øyeblikk ved siden av hverandre. Så begynte de å gå, og Lise, Sidsel Line, Sissel, Turid og Nina kom gående ved siden av hverandre, med de blanke ansiktene rett fram, mot Arne og Kjell, som akkurat da snakket med Hagbarth og noen flere om Terje Hellerud.