En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Søndag igjen – tiden flyr som bare det. Utenfor vinduet er det flotte farger og deilig, frisk luft. Jeg elsker høsten, det er den fineste årstiden. Jeg vingler litt frem og tilbake mellom skjønnlitterære bøker om dagen, og leser nå noe som befinner seg utenfor komfort-sonen min, nemlig amerikansk paranormal romance for YA. Våk over meg av Amy Plum, eller Die For Me som den heter på originalspråket, er en populær bok (og begynnelse på en trilogi). Den ble utgitt her i Norge i fjor, og oppfølgeren Til jeg dør (Until I Die) skal ut på turné denne uka. Det er derfor jeg leser dem.

Slik oppsummerer forlaget handlingen: Da Kate Merciers foreldre dør, må hun forlate livet i New York for å bo hos besteforeldrene i Paris. Der møter hun Vincent.Han er mystisk og sjarmerende, og smilene hans smelter nesten isen rundt hjertet hennes. Men etter som de blir bedre kjent, oppdager hun at han er en revenant – en gjenganger, hvis skjebne er å ofre seg selv, om og om igjen, for å redde andres liv. Det går raskt opp for Kate at dersom hun velger å følge hjertet, vil hun aldri mer være trygg. Med denne strålende debutboka har nykommeren Amy Plum skapt en kraftfull paranormal mytologi. En intens og original historie fylt av romantikk, atmosfære og åndeløs spenning sørger for at leseren venter på oppfølgeren allerede før siste side er lest!

Jeg har prøvd meg på paranormal romance gjentatte ganger, og får det bare ikke til å stemme, men her kan jeg endelig si at det stort sett funker (dog med enkelte merkbare svakheter)! Dette er et skritt i riktig retning når det gjelder fordommene mine mot sjangeren. Hurra! Mer om det i omtalen som sikkert kommer om ikke så altfor lenge. Først og fremst skal dere få en smakebit av meg, og den kommer fra side 160:

Noen fra folkemengden var på vei over til oss. “Hei, er det bra med ham?”
Akkurat da skalv Ambrose, og han lente seg fram på begge hender og begynte å reise seg. Underveis lukket han jakken og skjulte effektivt blodet på skjorten, selv om det allerede var en ganske stor dam på bakken. “Herregud, Ambrose, hva var det som skjedde?” spurte jeg. Jeg strakte ut en arm for å støtte ham, og han lente seg tungt mot meg.