illustrasjon: Thore Hansen
I sommer har jeg vært med på Elisabeth sin samlesning hvor vi har lest norsk fantasylitteratur og det er jeg så glad for! Jeg har lest seks av de åtte titlene som har vært introdusert. Kvalitet og opplevelse har vært ymse, som seg hør og bør. Først og fremst er jeg glad for å ha vært med fordi jeg generelt leser mye innenfor sjangeren, men ikke norsk. Det er et hav der ute av god fantasylitteratur, og derfor har det vært lett å overse norske forfattere. Jeg tror faktisk ikke har lest norsk fantasy før jeg ble med her. I Norge har fantasy vært en sjanger med stadig flere lesere – særlig bøker som ligger mellom ungdoms- og voksenlitteratur har hatt stor popularitet, f.eks. Harry Potter og Twilight. Men også annen fantasylitteratur har fått større leserskare i Norge, f.eks. Neil Gaiman, Patrick Rothfuss og Robert Jordan. Jeg beundrer forfattere som skriver fantasy. Jeg tror det er en vanskelig sjanger å mestre, blant annet fordi man skal håndtere enormt store plott, skape nye men likevel gjenkjennbare universer, og lage troverdige figurer som beveger seg i disse. Språket må sitte, de episke dimensjonen må være til stede og man skal gjerne strekke det hele utover flere bind. Puh!
Vel – kort oppsummert – hvordan var leseropplevelsene i denne samlesningen? Jeg tillater meg, en smule kynisk og litt ulikt meg, å rangere de seks bøkene i rekkefølge med utgangspunkt i min opplevelse av å lese:
1. Kristine Tofte: Song for Eirabu, Slaget på Vigrid
Ubestridt Dronning i Norsk Uvirkelighet: Kristine Tofte! Boka var en skikkelig knock-out av den typen man får gode blåmerker av. I omtalen min skrev jeg blant annet: «Måten hun klarer å sluke all distanse mellom språket og den virkeligheten hun beskriver er fascinerende. Det er ekstremt nært og ingen ord er overflødige. Tofte har også en psykologisk kunnskap som gjør at karakterene hennes er varierte, nyanserte og spennende.»
2. Silje E. Fretheim & Steingard Vada: Tilfeldigvis – Arial Footlights forhistorie
Dette er en kul bok – full av underfundigheter, litt i nonsense-tradisjonen, og med en skikkelig særing som hovedperson. Jeg skriver: «Dette er en godteripose av et fabulerende fortelling, filosofisk fabulering og fortellende forføring – en tvers gjennom god fantasyroman!»
3. Thore Hansen: Drømmer, lengsler og mørke skoger
Denne boka overrasket meg – stemningen var lun og myk og gjorde at jeg ønsket å lese mer om Skogland. Denne boka var den siste i en serie. Jeg skrev om boka: «Dette synes jeg tvers igjennom var en nydelig bok. Alt fra formatet, illustrasjonene, språk og innhold. Det er litt vemodig – en forfatter som tar farvel med et univers som har fulgt han i så mange år.»
4. Tor Åge Bringsværd: Gobi – barndommens måne
Et kjent navn som jeg egentlig ikke har lest så mye av. Boka husker jeg broren min leste i sin tid, og det føltes riktig å ha Bringsværd med i samlesningen selv om dette kanskje ikke var en typisk fantasyroman. Om boka skrev jeg blant annet: «Boka er godt skrevet, Bringsværd er i sannhet en forteller i ordets egentlige forstand. Jeg liker best partiene som handler om barnekorstogene, samt de små fortellingene han sper på med underveis. Det eneste jeg har å utsette på boka er at jeg synes hovedpersonen som voksen er ganske utydelig.»
5. Ingar Knudtsen: Våpensøstrene
Ingar Knudtsen har kultstatus hos mange som liker fantasy. Hos meg nådde ikke boka helt opp. Jeg skriver at selv om universet og ideen har mye fint ved seg så »synes jeg han skriver ganske dårlig, jeg synes dramaturgi og handling er veldig lite komplekst og boka byr på få overraskelser.»
6. Andreas Bull Hansen: Jotnens hjemkomst
Bull Hansen må tåle en jumboplass akkurat denne gangen. Boka som er inspirert av norrøn mytologi grep meg ikke, og jeg synes den var ganske så kjedelig.
Det er to titler jeg ikke har lest: Øyvind Myhres Kongen og Gudene, og Ørjan Dranges Under Steinbølgene.
Så vil jeg til slutt takke Elisabeth som står bak den eminente bloggen Bokstavelig Talt for at hun tok initiativet og fulgte oss opp gjennom hele prosjektperioden. Vi er hobbylesere og hobbybloggere, og jeg vet av egen erfaring at det krever en del tid å koordinere en sånn samlesning. Men så blir vi klokere og gladere av det også.