Ja, meiner Lina Undrum Mariussen, avtroppande administrasjons- og informasjonskonsulent ved Norsk barnebokinstitutt, og påtroppande kunstnarisk rådgjevar ved Norsk litteraturfestival på Lillehammer. I siste nummer av bladet Bok og bibliotek filosoferer ho over barnelitteraturens eigenverdi i våre vaksne liv.
I artikkelen skriv ho mellom anna:
«Mange temaer og motiver som står sterkt i barnelitteraturen, er i høy grad allmennmenneskelige, og med like stor relevans for voksne som for de yngre, særlig når det kommer til eksistensielle problemstillinger: Ensomhet. Sjalusi. Følelsen av å være utafor. Tilhørighet. Vennskap. Kjærlighet. Lengsel. Sorg. På samme måte som mange av de voksne romanheltene, gjennomgår barnelitteraturens helter også dannelsesreiser, de reiser hjemmefra, møter utfordringer og kommer sterkere hjem igjen, litt klokere, litt tøffere. Noen ganger er det også godt å vite at krokodillen Johannes Jensen sitter alene på en benk og føler seg annerledes. Vi har vel alle vært der, fra tid til annen, at vi kjenner på oss at det er noe feil med halen vår, tennene våre eller at vi synes noen ser rart på oss på bussen.
Det er ikke bare de sårbare, vanskelige temaene vi som voksne kan ha noe igjen for å oppsøke i barnelitteraturen. Etter å ha gjennomlevd en periode fylt av ironi, kan det også være godt å gå til barnelitteraturen, som ofte er fylt av en ektefølt og spontan begeistring. Det trenger ikke dermed være en nostalgisk lengsel som preger vår lesning: Trenger ikke også vi voksne å begeistres fra tid til annen? Jo, tenker jeg. Jeg vil gjerne bli begeistra.»
Les heile artikkelen frå Bok og bibliotek her: