Hva gjør man når det er meningen at man skal fortsette å jobbe på et manus, mens man i virkeligheten ikke har skrevet noe særlig siden midten av juli?

Jo, da må man øve.
Så for tida banker jeg ut en tekst som ikke skal brukes til noe som helst.
Kanskje ender den opp på nettet en gang, men da under pseudonym, men jeg veit i hvert fall at det er en tekt som får meg til å rødme, noe som er en god ting.
Jeg måtte bare komme inn i skrivemodus, og da kaster man seg ut i noe som smører hjulene og gir en den gode skriving er utrolig morsomt!-følelsen.
Og foreløpig har det fungert.
Jeg skriver og skriver på denne teksten som er full av lyst og lek, og når jeg har gjort det en stund, setter jeg med ned og jobber med ungdomsbokmanuset. Det kommer til nye setninger, jeg veit hvor den er på vei.
Men kommer den noen gang ut?
Se, det er spørsmålet!
Jeg har en redaktør som etter å ha refusert mitt forrige manus, nå stiller seg mer positiv til det jeg driver med.
Hun har gitt meg tilbakemelding. Jeg har ennå ikke lest den.
Først skal jeg skrive litt mer på ungdomsboka, og så skal jeg se hva den gode leseren ikke er fornøyd med.
Det var det. En kort oppdatering.
Bloggen ligger litt nede for tida, og det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.