Forlag: Norstedts
Sideantall: 442 (Innbundet)
Utgitt: August 2012
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: Springfloden er forfatterparets skjønnlitterære debut, men forfatterne har mye erfaring med å skrive krim for fjernsyn. De har blant annet skrevet manus til TV-serier som Beck, Graven og Morden. De har også skrevet manus til filmatiseringene av Arne Dahl sine bøker. Springfloden kommer på norsk allerede til våren.
Visuell og tidvis spennende krimdebut
Jeg liker å snuse på nye debuter innen nordisk krim, og jeg forsøker å følge med på det nye som utgis i Sverige, da jeg synes de svenske forlagshusene kommer ut med mye bra krim. Springfloden var for meg en av de mest interessante svenske krimdebutene denne høsten, og jeg ble heller ikke skuffet over boken.
Boken starter med en kort prolog fra sensommeren 1987. Vi befinner oss på en strand på øya Nordkoster. Noen personer graver et hull på stranden, og en kvinne blir plassert i hullet slik at bare hodet hennes er synlig etter at hullet er fylt igjen omkring kroppen hennes. Så kommer springfloen…
När springfloden kom så kom den ganske snabbt. Vågornas höjd ökade för varje sval och sköljde över kvinnans huvud, in i munnen och upp i näsan. Hennes strupe fylldes av vatten. När hon vred sig undan fick hon en ny våg i ansiktet.
Etter denne innledningen får vi et sceneskifte. Flere år har gått, og det er sommeren 2011. Olivia Rönning går på politihøyskolen, og her får elevene i oppdrag å ta for seg et uløst svensk mord. De skal gå over den tidligere etterforskningen, se hva som kunne vært gjort annerledes med nåtidens etterforskningsmetoder og analyser og så videre. Olivia velger seg en sak som hennes far, Arne Rönning, i sin tid arbeidet med. Drapet på en ung kvinne på Nordkoster. Ikke bare er saken uløst, men kvinnen ble aldri identifisert. Olivia dykker dypt ned i saken, men hun har vanskeligheter med å få tak i mannen som i sin tid ledet etterforskningen. Tom Stilton er nemlig forsvunnet. Parallelt med dette skjer det flere grove overfall og mishandling av hjemløse i Olivias hjemtrakter. Overfallene blir filmet og så lagt ut på internett (forøvrig noe som virkelig har skjedd blant annet i USA for ikke så mange år siden).
Det er tydelig allerede fra første side at dette er en bok skrevet av to manusforfattere. Språket er meget visuellt, og ansatsen settes allerede fra første setning. Du blir grepet tak i, og dratt inn i handlingen. Det er noen kapitler og passasjer her som er veldig spennende, men jeg opplevde ikke boken som en sidevender. Noe av grunnen kan være fordi det er mange personer som er med, og mange miljøer som vies oppmerksomhet.
Språklig sett er det lite som overlates til fantasien, forfatterparet staver ut det meste som skjer, det være seg tanker, hendelser eller annet av viktighet. Når en ny scene i boken starter, får vi innimellom en kort skildring av en stemning eller omgivelser som er akkurat nok for at vi som leser skal kunne være med på det som skjer – igjen veldig filmatisk. Boken er meget effektivt skrevet, men her og der får vi noen fine tankeblikk og skildringer som viser at forfatterne har mer å gå på dersom de jobber enda mer med det litterære i fremtiden. Der har de enda litt å gå på.
Det finns evigheter och det finns evigheter. Och så finns det eoner. Evigheters evighet. Det var ungefär det avstånd Stilton upplevde til sitt förflutna. Ändå behövdes det bara ett enda ord för at eonen skulle krympa til en fästings storlek och börja sitt lystna intrång.
I Springfloden er det handlingen som står i sentrum, og forfatterparet har skapt et intrikat plot som vil kunne holde leserne i ånde helt til siste side. Det er lagt ut flere blindspor underveis, og jeg ble grundig lurt og overrasket underveis. Slik skal det være i en kriminalroman. På de siste sidene er det flere overraskelser, noen er ganske sjokkerende.
Jeg hadde litt problemer med at boken ikke bare har ett, men to plot og kriminalmysterier. Det er altså det uoppklarte mordet som Olivia undersøker, og så har vi de grusomme overfallene på de hjemløse. Begge deler kjemper om leserens oppmerksomhet, og biplottet ( overfallene på de hjemløse) var for meg mye mer interessant, om enn grufullt og vanskelig å lese, enn selve bokens hovedhandling. Likevel spør jeg meg selv hvor viktig dette plottet var for boken som sådan. Det er trolig tatt med for å kunne vise litt av egenskapene og utviklingen til noen av karakterene i boken, men det tar oppmerksomheten bort fra bokens hovedtema. Oppklaringen av dette biplottet er også noe rask, og jeg satt igjen med en følelse av ikke å bli helt tilfredsstilt. Forfatterne har bygget opp dette til en grotesk og følelsesmessig forstyrrende sak – og når den så løses, så er det hele over på to sider med helt enkle forklaringer på det som skjedde.
Karaktertegningene i boken er varierende. Olivia er tidlig i 20- årene, men måten hun er portrettert på i boken gjør at hun virker mye eldre enn dette. Jeg synes også det var litt rart at vi ikke møter så mange av vennene hennes i boken. Alt er fokusert rundt den uløste saken på Nordkoster, men selv om den er oppslukende for henne vil jeg jo tro at en vanlig person hadde hatt et litt mer sosialt liv ved siden av.
Tom Stilton er derimot veldig godt portrettert, og han bærer en bok mye bedre enn det Olivia gjør. Jeg kunne gjerne lest en krimbok med kun ham i hovedrollen. Det er noe veldig Harry Hole – lignende over ham, og jeg er spent på hvor forfatterparet vil ta hans karakter i fremtiden. Han er en av få personer som de lar det henge litt mystikk ved, og det er flere ting i hans fortid som vi ikke får noe svar på i denne boken.
I likhet med mange kriminalromaner, handler også denne blant annet om problematiske forhold. Veldig mange av karakterene i boken har vanskeligheter med å forholde seg til andre mennesker, og et stort flertall av dem bærer på gamle traumer og sår som gradvis avsløres gjennom boken. Det handler også om noe utenfra som truer status quo.
Springfloden er en lovende debut fra et forfatterpar som viser veldig gode takter, og jeg gleder meg til å følge med på dem fremover. Jeg ser det heller ikke som usannsynlig at dette en dag blir en film eller TV-serie.