Hvordan beskriver man en av sine absolutte favorittbøker? Er det i det hele tatt mulig? Blir ikke ordene som regel så blasse sammenliknet med leseopplevelsen at man heller anbefaler en bok som man ikke har slik ærefrykt for? Nei, man prøver etter beste evne å anbefale sine favorittbøker. Så får heller ordene stå der i all sin utilstrekkelighet.
Vinterens gode ting utkom i 1996 på norsk. Da var jeg 12 år gammel og oppdaget den hos min storesøster, i en leilighet fra forrige århundreskifte på Bislett. Det blå vinterlyset utenfra skinte inn på stukaturen i taket og bildene på boksidene. Små utsnitt av juleoppdekninger, bakverk og dekorasjoner jeg sverget for meg selv skulle bli mine egne den dagen jeg selv stiftet hjem. Hver gang jeg besøkte min søster, dro jeg fram dette kunstverket av en kokebok. År etter år etter år. Hvorvidt kalenderen viste juli- eller desembermåned utgjorde ingen forskjell. Salige er de som sulter etter litterære åpenbaringer og så en julaften endelig får Vinterens gode ting til odel og eie av samme storesøster. Renessanse-englene jublet og amaryllisene struttet av gjensynsglede, da jeg den kvelden så dem igjen på Nisse Petersons perfekte fotografier.
For fotografiene er uvanlig lekre i denne boken. Det er noe med lyset. De gjenskaper både det florlette, nordiske skumringslyset og det varme, gammeldagse skinnet fra ett enkelt stearinlys eller mange tente, strålende juletrelys. Matoppskriftene er både utsøkte, gammeldagse, eksotiske og enkle. Fra den hjemmelagde karamellpuddingen, via vegetarkoldtbordet med couscuos-salat til lubne, lune lussekattdeiger, stinne av safran.
Bergenströms forener det beste av oppskrifter, historie og dekorasjoner, fra stor-Europa, via andre kontinenter, til lille Norden. Her er stollen fra Tyskland, varme juledrikker fra England, dansk rugbrød og fortellingen om eplesorten Åkerøs ferd fra Holland til Sverige på 1700-tallet. Du får lese om vinterblomstenes historie, fra julerosens dødelig giftige rot til Alpefiolen fra Middelhavet. Om lakkerte pyntebrød på Kreta og den svenske frokosttradisjonen med et tårn av julebakst, der et rugbrød nederst ble tørket og pløyet ned i jorda våren etter for å sikre god avling.
Denne koke- og dekorasjonsboken slår alle senere tilkomne sesongbøker ned i bekksømstøvlene. Den er så gjennomført komponert, med sin fortellerstemme, sine historiske linjer og sin fantastiske smakfullhet i layout og oppskrifter. Den er som ilden i en vakker kakkelovn: umulig å ta øynene bort fra.
OM FORFATTERNE:
Anna Nora Lena Gullmarsdotter Bergenström (f. 1940) er en svensk matskribent og forfatter som har skrevet for avisen Dagens nyheter i mange år. Hun ble tildelt professors navn i 2002 (en tittel Sveriges regjering kan tildele en person som har gjort en spesielt stor innsats for kulturlivet).
Fanny Bergenström er hennes datter og de har utgitt flere bøker sammen. Lån/se dem her.
Nisse Peterson er fotograf i Stockholm. Se flere bøker med hans fotografier her.
LES OGSÅ:
Levende lys: vinterens og julens gleder (2000) av Nina Dreyer Hensley. En mer minimalistisk og moderne “julebok”, men med fine enkle oppskrifter og vakre fotografier fylt av vinterlys.
Arkivert i:Boktips, Fagbøker, Månedens bok Tagged: Anna Bergenström, Fanny Bergenström, Nisse Peterson, Vinterens gode ting