Det har vært en god måned. Kulturministeren vil ha boklov og parlamentarikerne har vedtatt den nordiske prisen. To av fire klasser til Brageprisen er for barne- og ungdomsbøker og bind to i skriftserien vår har kommet fra trykkeriet. Jo, da, vi er fornøyde.

Takk for sist til dere som var på medlemsmøtet, forresten. Jeg synes det ble en knallfint møte. Annine, Magnhild og Ragnar har gjort en kjempejobb med å få til et fint program og som vanlig sørget Ellen for at alt gikk knirkefritt. Maten var god, stemningen likeså og alle virket fornøyde. Så da må vi bare være glade og glede oss til neste gang vi møtes. Det blir på Leangkollen i april.

Medlemsmøtedagen ble virkelig noe spesielt. NBU hadde styremøte på formiddagen. Plutselig gikk døra til møterommet opp og vår tidligere formann Dag Larsen kom inn for å forkynne at ”Det blir en boklov”. Han kom rett fra kulturministerens pressekonferanse med det glade budskapet. Og på vanlig Dag Larsens sjenerøst vis ropte han ut: ”Jeg avstår fra honorar for foredraget jeg skal holde på medlemsmøtet. Kjøp sjampis for penga!” Det gjorde vi selvsagt. Vi handlet inn gode bobler og skålte for bokloven. På Dags regning. Det smakte godt.

Er det noen som har ekstra god grunn til å juble for en slik lov er det nettopp Dag. For over ti år siden foreslo han at det skulle komme en slik lov, for å sikre fastprisen på norske bøker. Den gang var det ingen som trodde det var mulig. Noen år seinere fikk vi dagens regime, hvor bransjeavtalen ble kjent ugyldig og med et tidsavgrenset unntak fra konkurranseloven. Noen mente at bøker er noe som skal konkurrere mot hverandre på pris, på samme måte som lungemos og toalettpapir. Iherdig arbeid gjennom mange år har overbevist politikerne om at slik kan det ikke være. Organisasjonene har gjentatt dette som et mantra, etter hvert har stortingsrepresentanter tatt ballen og det har blitt en sak ut av det. Tidlig i år var to rapporter om boklov ute på høring. Konklusjonen fra de fleste var at en slik lov er ønsket. Vår forrige kulturminister var likevel ikke sikker, hun savnet omtale av e-bøkene og deres rolle i bokmarkedet og ønsket seg en tredje utredning. Men vår nye kulturminister, Hadia Tajik, var overbevist og vil legge fram et forslag om boklov alt til våren. Det betyr at lovforslaget blir behandlet av dagens Storting, med regjeringspartienes flertall som vil stemme for. Så, altså grunn til å feire, selv om vi skal vente til loven er vedtatt i Stortinget før vi senker skuldrene helt. For vår del vil en slik hurtig behandling av lovforslaget bety korte høringsfrister og mye jobbing. NBUs styre kaster seg over arbeidet allerede før høringsbrevet blir sendt ut. Vi vil være med når denne nye loven skal vedtas og sørge for formuleringer som sikrer bøkene for barn- og ungdom inn i fremtiden.

Enkelte stusser over at dette skal vedtas som en lov. Det høres veldig alvorlig ut, man tenker på fengsel og dom. Men det er selvsagt ingen straffelov, dette blir en lov på linje med andre som bestemmer hvordan samfunnslivet skal organiseres og reguleres. Min favoritt i så måte er loven om studentsamskipnader i Norge.

Men hvor viktig er egentlig bokloven? Jeg har flere ganger påpekt at barnebøker selges på en annen måte enn voksenbøker og at fastpris og fripris kanskje ikke er like viktig for oss som for andre forfattere. Mange voksenbøker har et hurtig og hektisk liv noen måneder før jul, for så nesten ikke å selge noe mer. Barne- og ungdomsbøker har gjerne en annen salgsutvikling, spesielt bøkene som kommer i serie. Derfor skulle en ikke tro at en bransjeregulering som bokloven er like viktig for oss som for andre. Men bokloven sikrer også at bokhandlene kan overleve, i og med at den regulerer prisene til forbruker. Bokbutikker i distriktene blir ikke så lett utkonkurrert av nettbokhandlere med gode tilbud og massiv rabatt. Nettopp saken om kjemperabatt på enkelte titler til store bokkjeder var kanskje dråpen som fikk sentrale politikere til å snu i denne saken. For oss er det godt nytt. Det selges en større andel av bøker for barn gjennom vanlige bokbutikker enn andelen av andre bøker. Grunnene til det er mange, en er at barn sjelden kjøper bøker selv. Barn får bøker i gave. Blir bokhandelen borte fra gågata eller kjøpesenteret kjøper ikke tante ei bok på nettet i stedet. Hun går heller til GameStop, Cubus eller Toys’R’us.

At Nordisk Råd vedtok å opprette en pris for barne- og ungdomslitteratur var ikke overraskende. Alt i april, da NBU var vertskap for en nordisk konferanse om dette, vedtok kulturministerne å opprette en slik pris og bevilget penger til den. Spenningen nå var om parlamentarikerforsamlingen ville ta den inn i det nordiske samarbeidet i sitt navn, eller om den ville bli en ministerrådets pris. Heldigvis vedtok de folkevalgte utsendingene til Nordisk Råd at prisen skal deles ut som en Nordisk Råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Dermed får prisen og bøkene den statusen den fortjener. Vidar Kvalshaug i Aftenposten skrev at prisen vil gå inn som en klar nummer to i hierarkiet av nordiske priser, etter litteraturprisen men foran de andre nordiske prisene som årlig deles ut.

Så da får våre dyktige NBU-forfattere bare begynne å forberede takketalen til utdelingen neste år.

Det er mange som må forberede takketale til Brageprisen også. Siden den åpne klassen i år gis til ungdomsbøker ble den vanlige barne- og ungdomsbokklassen forbeholdt bildebøker. Dermed er det mange nominerte, både forfattere og illustratører. Det blir spennende å være tilstede på utdelingen den 28. november.