Bok 10 av 10 i Wallander-serien
Sjanger: Krim
Originaltittel: Den Orolige Mannen (2009)
Denne utgaven utgitt: 2009
Format: Lydbok
Oversatt av: Kari Bolstad
Lest av: Nils Nordberg
Forlag: Lydbokforlaget
ISBN: 9788242147523
Spilletid: 16 timer, 53 minutter
Kilde: Gave (fra mamma!)
****
Forlaget om boka: En pensjonert høyere marineoffiser, Håkan von Enke, forsvinner under en av sine daglige spaserturer. Kurt Wallander kan ikke la være å engasjere seg. Den forsvunne offiseren er svigerfar til hans datter Linda. Så forsvinner også von Enkes ektefelle. Sporene peker bakover i tiden, til den kalde krigen, til høyreekstremistiske grupperinger og østeuropeiske leiemordere. Dette er den tiende og siste boken om Kurt Wallander.
****
Jeg visste nesten ingenting om Henning Mankell og serien om Kurt Wallander da jeg begynte på denne. Ikke visste jeg hvor mange bøker det var i serien, eller hvilken bok i rekken dette var. Jeg fikk ikke sove en kveld og visste jeg hadde denne liggende et eller annet sted. Mitt første møte med Kurt Wallander var altså Kurt Wallanders siste møte med leserne. Og det gjorde faktisk ingenting.
I denne boka treffer vi altså den pensjonerte marineoffiseren Håkan von Enke. Han er faren til samboeren til datteren til Wallander (det ble nesten litt sånn tanta til broren til kameraten til kollegaen til sykkelen på jobben-aktig, men det gikk), og møter Wallander for første gang under hans bursdagsfeiring. Wallander har havnet i trøbbel på jobben og har godt av å komme seg vekk litt, så han blir altså med datteren og samboeren til denne uvanlige feiringen (von Enke er visst ikke en mann med vane for feiringer). Her trekker marineoffiseren Wallander til side og begynner å fortelle ham en historie om den kalde krigen. Det snakkes om konspirasjoner på storpolitisk nivå.
Wallander lytter til fortellingen hans, men legger ikke så mye i det. Dette er vel ikke mer enn en eldre ringrev som føler for å dele sine erfaringer nå som årene begynner å ta på? Kanskje ikke… Noen dager senere forsvinner nemlig von Enke på en av sine daglige spaserturer. Var det mer tyngde i konspirasjonsteoriene hans enn det Wallander først gikk utifra? Når kona hans også plutselig forsvinner blir Wallander, som ikke engang jobber i det politidistriktet, stadig mer nysgjerrig. Også begynner han å nøste opp tråder som går tilbake til de anspente forholdene under den kalde krigen.
Jeg er som sagt fullstendig ute i det blå når det gjelder Wallander. Har vagt fått med meg at det eksisterer en TV-serie, og det er det hele. Da jeg etterhvert skjønte at dette var siste boka, ble jeg skeptisk til at dette kom til å føles som en veldig hullete fortelling. Det gjorde det ikke i det hele tatt. Faktisk merket jeg ikke på fortellingen (før nærmere slutten) at dette var siste bok. Jeg følte ikke at jeg manglet noenting, men det er mulig den spoilet innholdet i enkelte tidligere bøker. Har ikke peiling. Alt som ble fortalt om Wallanders fortid ble gjort på en måte så det føltes som at forfatteren forteller det for første gang. Her kan jeg ikke uttale meg om det er for mye eller for lite om du har lest de tidligere romanene. Ble det for mye gjentagelser? Aner ikke. For meg var det helt perfekt.
Plottet var helt greit. Det var uforutsigbart nok til at det ikke ble veldig kjedelig, selv om enkelte deler ikke kom som noen overraskelse. Det var interessant å høre om en konspirasjon med røtter fra den kalde krigen, og som strekker seg langt utenfor svenske landegrenser. Eller havgrenser for den saks skyld, som blir litt mer relevant med tanke på u-båtene som er så vesentlige i denne romanen. Nils Nordberg leser som vanlig veldig godt. Ingenting å si på ham. Språklig er dette også en behagelig opplevelse. Jeg opplevde plottet som troverdig. Allikevel skal jeg ikke påstå at dette var noen litterær høydare. Det var helt grei underholdning. Tror nok ikke jeg kommer til å huske handlingen her veldig lenge. Den havner i den boksen der all helt ok krim havner, også blander jeg dem sammen og husker ikke hvem som handler om hva etter ikke så altfor lenge.
Men for fans av Wallander er den vel et must siden den runder av serien skikkelig. Ser for meg at dette må være veldig vemodig om man har lest bøkene i rekkefølge og fått et forhold til den behagelige etterforskeren. Jeg synes vel kanskje at dette er like mye roman som det er krim. En vesentlig del handler om det å bli gammel og måtte tilpasse seg til det. Wallander er 60 år i denne boka, og mye plass blir tilegnet følelsene hans rundt dette, såvel som det å samle alle trådene og få til en ordentlig avslutning på det hele. Krim-delen utgjør vel bare omtrent halve tematikken. Helt ok for min del.
Andre bloggere om boka:
Anitas blogg
Pervoluto
On the third side
Jan Magne’s blog
Tine’s blogg
Magnis bokblogg
Om forfatteren:
Henning Mankell (f. 1948) er en av Skandinavias mest kjente krim-forfattere. Han ble født i Stockholm, men familien hans flyttet til Sveg da han var to år, og til Borås da han var 12. Han elsket å lese, og bestemte seg for å bli forfatter etter barneskolen. Han har tilbragt tid til sjøs, og er gift med regissøren Ingmar Bergmans datter Eva. Han debuterte som forfatter i 1973 med Bergsprängeren, og har siden den gang gitt ut bøker for både ungdom og voksne. Med den prisvinnende serien om Kurt Wallander ble han for alvor kjent utenfor Skandinavia. Han startet Leopard forlag i 2001.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
