Dette er en bok jeg noterte meg fordi den ble så mye omtalt i bloggverden. Jeg liker veldig godt å følge med på ungdomsbokfronten og særlig internasjonale bestselgere synes jeg er interessant å lese.
Matched er første bok i en serie skrevet av Ally Condie. Boka kom i 2010 og den norske oversettelsen i 2011 – den heter Cassias valg. Bok nummer to (Crossed) og tre (Reached) er også ute. Bøkene har blitt internasjonale bestselgere.
Kort fortalt er boka en dystopi hvor Cassia bor i en uspesifisert framtid hvor vår sivilisasjon bare er et ekko av noe som en gang var. Nå lever folk i et gjennomrasjonalisert samfunn hvor alt er forutbestemt: Hvem du skal gifte deg med (derav tittelen Matched), hvor du skal bo, hva du skal jobbe med og når du skal dø. Alt er nøye vitenskaplig utregnet slik at alle individer får et liv tilpasset akkurat den du er – et optimalt lykkekalkulert liv.
Bokas hovedperson er Cassia, og vi starter med selve The Matching hvor hun skal få vite hvem hun skal gifte seg med. Overraskende nok blir hun matchet med sin beste venn Xander. Hun er glad for dette helt til hun hjemme i sitt eget hjem får en feil opp på dataskjermen som viser at hun egentlig er matchet med Ky, en annen gutt hun kjenner. Ky er x-faktoren i boka; den som er annerledes, den som bærer på en annen historie og dermed også hemmeligheter. Cassia kjenner hun blir dratt mot Ky, og så har vi et klassisk trekantdrama gående og sakte, men sikkert gjennomgår også Cassia en slags oppvåkning hvor hun utvikler et mer kritisk syn på samfunnet hun vokser opp i.
Boka har blitt mottatt med storm av bloggere, både norske og utenlandske. Det kan jeg forstå. Den er renskåret, har et morsomt plott og en sympatisk hovedperson. Den har blitt kritisert for å være en rip-off av Hunger Games, og det er den absolutt, men jeg synes ikke det er negativt. Det er klart at store internasjonale suksesser får oppfølgere som rir på samme bølge. Bare se på Twilight – herregud – vi BAAAAADER jo i vampyrer etter det. Spørsmålet er bare om det som blir laget holder mål.
Ally Condie
Jeg synes mye i denne boka er bra, men jeg synes også at den fokuserer litt for mye på kjærlighetshistorien og møtene mellom Ky og Cassia og dette blir noe repetativt og kjedelig. Jeg skulle ønske handlingen i større grad trakk inn samfunnsperspektivet og lekte seg med det. For det er et (ikke nytt, men) godt filosofisk tankeeksperiment som ligger bak – sammenligningen mange gjør med 1984 er til å forstå. Å leve i en verden hvor lykken til enkeltindividet er så til de grader predisponert og kalkulert – fører det til faktisk lykke? Bør rettigheter knyttes opp mot individet eller det kollektive? Og hvordan opererer systemet med feil som oppstår?
Karakterene er sympatiske og Cassia er en fin hovedperson. Forfatteren lar utviklingen hennes komme gradvis på en overbevisende måte. Gutta er litt vel klisjefylte for min smak, men så er jo jeg vel over målgruppa i forhold til alder. Forfatteren gjør også et formgrep som jeg synes er spennende. Hun trekker inn klassisk engelsk lyrikk. Jeg har påpekt flere ganger før (f.eks. her og her) hvordan noen forfatteren, særlig amerikanske ungdomsbokforfattere, stuper ut i verdens kulturarv og forsyner seg (virker det som) helt tilfeldig av det som måtte passe – gjerne et dusin ulike referanser stablet oppå hverandre innenfor en og samme tekst. Det blir fort ganske smakløst, historieløst og småvulgært. Det er en form for intertekstualitet, men uten særlig fintfølelse eller refleksjon. Det kan være kult, men det kan bli helt feil også. I Matched bruker Allie Condie lyrikk, og jeg synes hun gjør det på en måte som tilfører boka og handlingen et ekstra lag. Fra den gamle verden (altså vår verden) har myndighetene bare tillatt at det skal beholdes 100 av hver kunstart (100 dikt, 100 malerier osv). Bestemoren til Cassia har klart å beholde et dikt av Dylan Thomas, ikke av de 100, som Cassia får, og som blir viktig i hennes oppvåkning. Det er et dikt mange kjenner godt og jeg synes det gjorde seg godt inn i denne romanen:
Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.
Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.
(Dylan Thomas)
Jeg er litt i tvil om jeg skal fortsette på bok nummer to. Jeg synes det ble et litt for plaint kjærlighetsdrama og ønsker meg et mer mangfoldig plott. Men jeg regner jo med at Condie skal kjøre videre på flere plan i neste bok….så vi får se.
For romantiske tenåringshjerter så vil jeg tro denne boka går rett hjem. Filmrettighetene er for lengst solgt til Disney med Twilight-regissør David Slade. Ingen god kombinasjon, hvis du spør meg.
Andre som har blogget om boka: Siljes Skriblerier, Julies Bokbabbel, Gråbekkas bokblogg, Bokelskerinnen, Flukten fra virkeligheten, Lesekaninen, Moonstars bokverden, Marias bokverden, Cathrines, Lesehesten fra Sørlandet, Books and Music