Jeg har lest endel bøker denne høsten, men ikke på langt nær så mye som jeg pleier. Har heller ikke fått skrevet om bøkene fortløpende slik som før, grunnet endel forhold privat som har tatt fokus fra bokblogging. Her kommer derfor et oppsamlingsinnlegg med tanker om hva jeg synes om noen av bøkene jeg enda ikke har omtalt. Mange gode lesetips for julen her:

Gabi Gleichmann: Udødelighetenes elixir

En av de beste bøkene jeg har lest i høst, og en bok jeg ofte anbefaler til andre. Den er godt skrevet, interessant og fengende. Jeg storkoste meg med boken, og ville ikke at den skulle ta slutt.  En imponerende debut. Norge har fått en ny, stor fortellerstemme. Jeg gleder meg veldig til neste bok fra Gleichmann.

Aslak Nore: En norsk spion

Denne boken har gått sin seiersgang på flere norske bokblogger, og har fått veldig gode tilbakemeldinger i andre anmeldelser også. Jeg likte den også veldig godt. Dette er en intelligent spionthriller som både gir deg spenning, kunnskap og litt og reflektere over. Nore skriver med kjærlighet til områdene helten beveger seg i, og det er tydelig at han har gjort gode forundersøkelser på det meste. Dette her er kvalitet. Også et stort pluss at handlingen virker reell og sannsynlig. Peter Wessel er en helt man gjerne vil lese mer om, og jeg ser frem til neste bok. Som kvinne satte jeg også stor pris på de kulturelle referansene i boken, og på å lære så mye som jeg faktisk gjorde mens jeg leste.

 
Tina Trovik: Samuel Sekel og Flukten fra Paris

Denne boken skulle jeg ønske jeg kunne ha lest da jeg var yngre, det var noe av det jeg tenkte mens jeg satt og leste romanen. Jeg storkoste meg, og brukte bare litt over en kveld på å fullføre. Dette er veldig originalt og oppfinnsomt, eventyrlig og spennende. Trovik har gode forklaringer som gjør det umulige mulig i denne boken, og det er lett og like hovedpersonen. En av de bedre, norske barnebokutgivelsene jeg har lest de siste årene.

Libba Bray: The Diviners

Libba Bray har skrevet bøker en god stund, men dette var mitt første møte med henne. Jeg skulle egentlig ha samblogget om boken med Silje, men slik ble det ikke. Uansett, dette var en atmosfærisk og interessant ungdomsbok. Den har flust av spenning og nifse scener, en sterk kvinnelig hovedperson med bein i nesa og masse interessant historie fra 1920-tallets USA.


Asbjørn Jaklin: Svart Frost

Denne norske krimdebuten har fått en del oppmerksomhet, ikke minst fra utlandet. Rettighetene er solgt til flere land. Boken er vanskelig å legge fra seg, og har en historie fra vår tid og en parallell historie fra krigens dager i Nord-Norge. Handlingen kretser også rundt krigen på Balkan. Det mangler ikke på spennende momenter her, og særlig historien fra 2. verdenskrig griper og hekter meg. Jaklin gjør god bruk av kunnskapene sine som sakprosaforfatter, og skaper seg her et godt grunnlag for en krimkarriere det skal bli spennende å følge med på videre.

Jilliane Hoffman: The Last Witness & The Cutting Room

Hoffman gjorde en meget god debut med romanen The Retribution, hvor vi første gang treffer statsadvokat CJ Townsend. Last Witness baserer seg i stor hovedsak på handlingene i forrige bok (ikke les baksideteksten om du ikke vil vite hva som hendte der). Jeg synes imidlertid boken var hakket dårligere enn forrige og slet med å bli engasjert. Jeg leste den kun ut, fordi jeg visste at The Cutting Room også baserer seg videre på handlingen fra denne boken. Heldigvis var The Cutting Room en litt mer spennende bok, og den var vanskelig å legge fra seg. Dette er bøker for dem som liker Criminal Minds og den typen serier. Hoffman skriver visuelt og effektivt. Men jeg irriterer meg over at hun aldri kan gi leserne en skikkelig slutt, men alltid må la en del av mysteriet stå uoppklart slik at man bare må lese videre i neste bok. I The Cutting Room blir det nesten litt for mye av det gode. Som leser føler man seg ikke tilfredsstilt. En treer for Last Witness, og en firer for The Cutting Room.