Som regel liker jeg ungdomsbøkene til den flerfoldig prisbelønte og Brageprisogetutallandrepris – nominerte Harald Rosenløw Eeg, selv om jeg også tidligere har spurt meg om de ikke blir i svarteste laget. Men når det gjelder årets bok må jeg bare melde pass.

Vi møter altså

  • Marius, rundt 16 husker jeg ikke helt feil, som kommer tilbake til hjembyen Tønsberg. Fra hvor? Her håper han å gjenoppta forholdet til Karla, og i det hele tatt returnere til livet slik det en gang var.
  • Broren, Sven, er alvorlig syk ( et tema som vi kjenner fra forfatterens aller første bok, jeg tror gudhjelpemeg at jeg har lest alt av denne forfatteren, det er i hvert fall ikke langt unna) og Marius føler seg nok litt tilsidesatt på grunn av all oppmerksomheten broren får, og når broren blir frisk igjen går det heller ikke slik Marius håper, faktisk ikke i det hele tatt,
  • Karla, som vi allerede har nevnt,
  • Merete, Marius lærer som kommer med noen mildest talt gåtefulle kommentarer,
  • Kai, en noe spesiell gutt som flytter inn i en sosialbolig, og som Marius litt motstrebende blir venn med, har en deformert hånd, noe det gjøres et poeng av, og det mer enn én gang, sammen har Kai og Marius en ”base”, uten at jeg helt skjønner hvem og hva de kjemper imot,
  • Kais mor, blek og gusten, ser helst at Kai ikke omgåes andre, har fullt av stygge små sår (bitemerker !) på kroppen og akkurat disse bitemerkene er det ikke bare hun som har, det er ganske gjennomgående i denne boka skal det vise seg (en boks i kjøleskapet i Kai og morens leilighet inneholder faktisk sårskorper (!))
  • et kvinnelik i skogen, som er ille tilredt, er det en kannibal på ferde?
  • en skummel mann i kjelleren,
  • noen som holder øye med Marius ( hvem?)
  • en svart bikkje
  • en fyr som kjører rundt i en bobil, hvor en knokkel er oppbevart, hvem er denne mannen da, dette avsløres til slutt uten at jeg skal gjøre det her, men blei vel ikke så overrasket.

Herregud! Hvor svart GÅR det AN å gjøre det, da!

Boka kan heller ikke leses som en grøsser, det er fremdeles mye som er uklart når boka er slutt. Brageprisjuryen har én mulig forklaring, blant annet at dette kan være fantasier i Marius hode og det kan jo være en tilnærmelsesmåte like bra som noe annet. Stig Elvis har en noe original teori i det utmerkede heftet Nye ungdomsbøker som ble laget i forbindelse med det stadig mer tradisjonsrike Ungdomsbokgildet – hans teori er at det er vampyrer det er snakk om. (Frisk tolkning dette, Stig Elvis!)

PS: Hvis noen av mine lesere finner noe i denne boka som ikke jeg har funnet så la meg få vite det.

PS 2: hvis noen nå lurer på om herværende blogger begynner å bli FRYKTELIG gammel har jeg begynt å lure på det samme.

Her et foto av en av populærkulturens mest profilerte kannibaler i nyere tid, nemlig Hannibal the Cannibal i Anthony Hopkins skikkelse.  

Og så et bilde av en mer uskyldig kannibal ( i den grad det finnes uskyldige kannibaler), tatt fra en av Richard Scarrys bøker. Her ser vi altså Mrs. Butcher i form av en gris som selger alle slags typer kjøtt, deriblant … nemlig!… bacon! (Richard Scarry hadde forresten fast plass i Deichmans 0-samling i hine hårde dager, uten at jeg helt husker årsaken nå. )

Det er forresten en stygg trykkfeil i boka som kommer igjen flere ganger, nemlig behåndling. Bør rettes ved neste opplag.