Jeg vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg. Noe fra en landsby, ja, men tørt og litt kjedelig tror jeg. Vet ikke helt hvorfor, men jeg trodde det skulle bli litt langdrygt og sånn passe. Men neida, Rowling er en fantastisk historieforteller, og det viser hun til fulle i The Casual Vacancy. Jeg likte rett og slett hele boka fra start til slutt.
Vi er i Pagford, en liten landsby i England. Her bor det mange ulike personer alle med ulike agendaer for egne liv. Jeg forsto raskt at jeg måtte fram med blyant og ark for å notere de ulike personene som er med. Utgangspunktet er dødsfallet til Barry Fairbrother, en respektert og stort sett godt likt mann, som dør alt for tidlig. Han har sittet i kommunestyret i landsbyen i flere år, og nå blir plassen hans ledig. Den er det flere som vil ha. Det er mange stridsspørsmål i den lille byen; først og fremst knyttet til hvorvidt Fields, et område med dårlig rykte og lav status, skal være en del av Pagford og hvorvidt The Bellchapel Clinic for rusavhengige skal nedlegges eller ikke. Samtidig er det mange dysfunksjonelle familierelasjoner; halvhjertede ekteskap, skjult lidenskap, dobbeltmoral i bøtter og spann, misunnelse, håpløshet, brutte løfter og hevnlyst. Det hele blir en heksegryte av fortellerkunst – det virkelig syder av hele Pagford og Rowling er guden som styrer det hele med stø hånd. Jeg er imponert!
Jeg liker karakterene, og jeg liker utviklingen av historien. Den starter som en slags satirisk iscenesettelse av byen, men så griper den leseren mer og mer ektefølt samtidig som den utvikler seg til en politisk roman med en sterk sosial vinkling. Jeg er stor beundrer av varmen og medmenneskeligheten som hele tiden ligger i bunnen av fortellingen, satire eller ei. Det handler om å se situasjoner fra ulike synsvinkler, å forstå verden nedenfra, enten det er fra frustrerte tenåringer eller relasjoner mellom et ektepar. Jeg synes Rowling byr på utsøkte karakterer, alt fra at Krystal Weedon rører noe dypt i oss, til at jeg skrattler av Samantha sin frustrerte fascinasjon over en boyband-gutt.
Litt kort omtale fra meg denne gangen, men konklusjonen er klar: Underholdende og intelligent bok fra Rowling.
Både Line, Once upon a time og Epilog har skrevet svært gode omtaler av boka.