«Vi som står bak denne bloggen har en visjon om at barn og unge er de beste til å inspirere hverandre til å lese enda mer. Det betyr at vi ønsker at barn og unge skal fortelle sine jevnaldrene hva de synes om bøker de har lest.»
Det står det å lese på nettsiden Unge bokbloggere, en blogg som ble starta våren 2012, forteller initiativtaker Arne-Harald Steilbu i Lenvik kommune. Han har vært bokhandler siden 1996 og har nå permisjon fra jobben som daglig leder på Bok & Media Finnsnes for å gjennomføre et prosjekt i kommunal regi.
Utgangspunktet for bloggen var en prosjektoppgave i et studie i regi av Høgskolen i Agder som het «Skolebiblioteket i skolens læringsmiljø».
Samarbeid med lokalavisa
– I oppgaven skriver jeg om bakgrunnen for at jeg hadde lyst til å få i gang en bokblogg. Kort fortalt så har jeg og lokalavisen (Troms Folkeblad) hatt et samarbeid om at barn og ungdom anmelder bøker i lokalavisen. Jeg tenkte at en bokblogg kunne være en god videreføring av dette, sier Steilbu.
– Bokbloggen er offentlig og kan leses av alle, og avisen kunne hente bokanmeldelser frå bokbloggen og trykke noen av dem i avisen med henvisning til bloggen.
Formålet med bloggen er å inspirere barn og unge til å lese enda mer. Egentlig er det to blogger, begge heter Unge bokbloggere, men den ene er rettet mot mellomtrinnet, mens den andre er fra ungdomstrinnet og oppover. Bloggen for ungdomstrinnet ble starta opp seint i 2012 og har så vidt kommet i gang.
Gode erfaringer
Bidragsyterne er barn og ungdom, så langt først og fremst i nærheten av Finnsnes. I prinsippet kan barn og ungdom frå hele landet bidra.
– Hvilke erfaringer har dere?
– Erfaringene så langt er positive, særlig når en hel skoleklasse med engasjerte lærere i spissen deltar. I perioder der elevene likevel skal lese og anmelde bøker, ser lærerne at dette er et godt redskap for å øke lysten til å lese bøker og anmelde dem på bloggen, forteller Steilbu.
– Å engasjere barn/ungdom direkte er en mer utfordrende jobb. Det krever direkte oppfølging og for de yngste må foreldrene også involveres. Det er krevende å finne de som har lyst til å gjøre en slik jobb på fritiden. Men de finnes, og jeg jobber videre med å verve dem. Får jeg dem inn som bokanmeldere tidlig, kan jeg «bruke» dem i mange år!
Facebookgruppe
– Hvordan verver dere brukere?
– Lokalt jobber jeg inn mot skolene i forhold til å få lærerne med på å bruke bloggene i skolesammenheng. Dette arbeidet er i startfasen og jeg har vært invitert til 2-3 skoler for å informere lærere og elever om bloggene.
Jeg har så langt vært inne i en klasse og vervet ungommer som har lyst til å lese og anmelde bøker, det resulterte i 8 stykker som hadde lyst til å være med (av over 50 personer totalt). Da hadde jeg med konkrete bøker som jeg ønsket at de skulle lese, det var helt nødvendig for å få dem til å lukte på dette.
I tillegg jobber jeg inn mot barn og ungdom for å få dem til å anmelde bøker de leser – helt frivillig på sin fritid. For de eldste har jeg laget et facebookgruppe som heter Unge bokbloggere, til nå er det over 30 stykker med i denne gruppen. Facebookgruppen satser jeg på skal bli en viktig kanal i forhold til å holde kontakt med de ungdommene som er interesert i å lese og anmelde bøker.
Ingen kostnader
– Hvordan er oppslutninga?
– Siden dette er et forholdsvis nytt tiltak er det ikke så mange skoler/barn/ungdommer som er med. Men her kan det etter min mening bare gå en vei. Skolene, lærerne, foreldrene, media og bibliotek er alle positive til lesing og det er en veldig takknemlig jobb å promotere lesing koblet opp mot en bokblogg!
– Hvordan er bloggen finansiert?
– Det er ingen direkte kostnader knyttet til å drifte siden. Arbeidet som jeg gjør med siden gjøres til dels i forbindelse med et prosjekt som jeg er prosjektleder for: «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i Ytre-Midt Troms», til dels som en sterk privat interesse på fritiden, sier Arne-Harald Steilbu.
Andre artiklar på NBU-sida om nettsider der barn og unge skriv bokmeldingar:
Om Skrivebua: Viktig for skriveglade ungdommar:
Om Ungdomsbøker.no: Håper ungdommer kan inspirere hverandre:
Om Uprisen: Uprisen blir stadig større: