En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Nå om dagen går det egentlig ikke så veldig mye tid med til lesing. Det har seg sånn at jeg har sett på Star Trek isteden. De gode, gamle episodene. Live long and prosper, også videre. Men jeg leser litt, da. Det er Mia Ajvides De glemtes forbund som får låne oppmerksomheten min. På vaskeseddelen hevdes det følgende: Jack elsker livet sitt. Han elsker sin kone, Aino, og livet med henne i huset ved sjøen. Og han elsker jobben sin som guide på det gamle Myntholm-slottet. Men en dag, plutselig og uventet, blir alt ødelagt. Aino kjenner ham ikke igjen, og jager ham ut av huset deres, kollegaene hans kjenner ham heller ikke igjen, og moren hans truer med å ringe politiet om han ikke slutter å følge etter henne. Artur, morens nabo, den eneste som gjenkjenner ham. Arturs lille leilighet blir det eneste trygge stedet for Jack i dette nye livet hans, som har blitt fremmed og vanskelig. Jack fatter snart interesse for familien Ribe, som bodde på Myntholm på 1800-tallet. Det er spesielt skjebnen til den vakre datteren Anna som opptar ham. Hun døde på mystisk vis sytten år gammel, og hadde var etter all sannsynlighet psykisk syk før sin død. Heldigvis møter Jack Marie, som umiddelbart forstår hva som er galt med ham før han innser det selv. Fordi, akkurat som Jack, er Marie også en glemt person. Etter hvert som situasjonen tilspisser seg, avdekkes overraskede hemmeligheter omkring familien Ribe, og Jack bestemmer seg for å kjempe seg tilbake til Aino, for enhver pris. Mia Ajvides roman har en drømmeliknende magisk spenning som balanserer mot det realistiske.

Jeg tenkte umiddelpart på Neverwhere av Gaiman da jeg leste om plottet her, og det er ingen uting. Smakebiten nedenfor er fra side 64, der han for første gang har blitt jaget på dør av Aino, som har besøk av en Jonas fra jobben sin.

Noen ender løftet seg snatrende fra sivet da han kastet seg framstups i strandkanten og slurpet i seg av Myntsjöns vann. Smaken av mudder var kvelende. Kalde bekker rant nedover halsen og lette seg inn under skjorten da han gang på gang stakk hodet i sjøen. Tørrheten i munnen ville ikke gi seg. Han drakk til det vendte seg i magen og brunt slaps rant nedover haken.