1: The Blade Itself (2006)
Lydbok, lest av Steven Pacey, utgitt 2010
Spilletid: 22 t, 18 min
ISBN: 9781409111443
2: Before They Are Hanged (2007)
Lydbok, lest av Steven Pacey, utgitt 2010
Spilletid: 22 t, 37 min
ISBN: 9781409111450
3: Last Argument of Kings (2008)
Lydbok, lest av Steven Pacey, utgitt 2010
Spilletid: 27 t, 1 min
ISBN: 9781409111467
****
Forlaget om The Blade Itself: Inquisitor Glokta, a crippled and bitter relic of the last war, former fencing champion turned torturer, is trapped in a twisted and broken body – not that he allows it to distract him from his daily routine of torturing smugglers. Nobleman, dashing officer and would-be fencing champion Captain Jezal dan Luthar is living a life of ease by cheating his friends at cards. Vain and shallow, the biggest blot on his horizon is having to get out of bed in the morning to train with obsessive and boring old men. And Logen Ninefingers, an infamous warrior with a bloody past, is about to wake up with plans to settle a blood feud with Bethod, the new King of the Northmen, once and for all – ideally by running away from it. But as he’s discovering, old habits die hard …… especially when Bayaz gets involved. An old man with a terrible temper and a pathetic assistant, he could be the First of the Magi, he could be a spectacular fraud, but whatever he is, he’s about to make the lives of Glotka, Jezal and Logen a whole lot more difficult…
****
I nesten 72 timer (tilsvarer ca 2000 sider) var jeg i en First Law-tåke. Dette er en serie som har fått mye skryt fra mange, og jeg kjøpte tilfeldigvis den første boka for en tid tilbake da månedens kreditt hos Audible var klar. Det tok litt tid før jeg startet på den, men når jeg først startet, var det vanskelig å slutte. Dette er fantasy av høy kvalitet.
Denne omtalen vil i første rekke holde seg til hendelsene i første bok, siden de to neste vil være litt vel avslørende. Det er et nokså stort persongalleri vi blir kjent med. Logen Ninefingers er en beryktet mann i nord, der han hører hjemme. Han har vunnet respekt med makt, og gruppen av krigere han leder følger han nettopp fordi han har bekjempet dem. Men etter at gruppen blir voldsomt angrepet av såkalte “flatheads”, en type gufne humanoider, faller Logen utfor en klippe, og er plutselig helt alene. Han har ingenting igjen; kone og barn er døde, det er mest sannsynlig gruppa hans også. Hva skal han gjøre da? Han begynner å tusle sørover.
I hjertet av Unionen holder adelsmannen Jezal dan Luthar til. Han er på mange måter det stikk motsatte av Logen; en egoistisk og selvopptatt byfyr hvis største bekymring er om klærne hans er på moten og at han er attraktiv til adelskvinnene – som han forøvrig ikke er interessert i utover å få med seg til sengs. Det nærmeste han kommer krig er fektingen han driver med. Han viser seg å være dyktig (om enn ganske lat), og skal delta i en stor turnering.
Jezals venn Collem West er i grunn en usannsynlig venn. Han har ikke ei dråpe adelig blod i årene, men har jobbet seg oppover i rankene i hæren. Han og søsteren Ardee kommer fra et voldelig hjem, og West plages i større eller mindre grad av mye uoppgjort fra fortiden. I sine yngre dager var han en meget dyktig fekter, sammen med Sand dan Glokta. Glokta, som var en mann ikke helt ulik Jezal – men nå fullstendig ugjenkjennelig. Under krigen med Imperiet i sør ble han fanget og torturert i 2 år. Det han hadde av godt utseende og sjarm, er fullstendig borte nå. Igjen sitter en krøpling av en mann i konstant smerte og ubehag – og han har gått fra å være en stilig, adelig mann til en av de mest fryktinngytende inkvisitorene i Unioen.
Bayaz er intet mindre enn “the first of the magi” – den første av magusene. Han er flere tusen år gammel, og under overflaten ligger enorme krefter. Lærlingen hans, Quai, blir sendt ut av uante grunner for å finne Logen, og siden Logen har mistet alt han hadde, er han klar for noe helt nytt. Han vil ikke engang vite hva denne gamle trollmannen vil med ham. I nord har Logens tidligere anstrengte allierte/nå fiende Bethod erklært seg konge, og Bayaz virker ikke videre imponert over det. De begynner å flytte seg sørover, helt uten at Logen spør hvorfor.
Sør for Unionen er altså “the Gurkish”, folket som torturerte Glokta. Også der begynner det å røre seg, selv om Unioen har hatt et relativt fredelig forhold med både nord og sør over lengre tid. Her møter vi eks-slaven Ferro Maljinn, som mer eller mindre utelukkende drives av et hat for sine tidligere herrer. Hun har ikke noe annet ønske enn å få hver eneste gurkish til å lide. Så dukker en mystisk, gammel trollmann opp. Yulwei er ikke annet enn en irritasjon for henne, men på en eller annen måte klarer han å få henne til å bli med ham nordover.
Jepp. De er alle på vei til hjertet av Unionen, og den usannsynlige gruppa bestående av Logen, Jezal, Ferro, Quai og ledet av den mystiske Bayaz har en potensielt veldig viktig oppgave foran seg etterhvert som konfliktene tilspisser seg både i nord og sør.
Jeg tror det første adjektivet som faller ned i hodet mitt når jeg tenker på denne trilogien er “mørk”, etterfulgt av “gritty”, som jeg ikke egentlig vet om noe tilsvarende godt norsk ord til. Dette er mørkt. Mørk handling, mørk humor, mørk sarkasme, mørke personligheter og mørke motiver. La det heves over all tvil: Joe Abercrombie kan skrive. Det tok ikke lang tid før jeg virkelig hadde fått sansen for persongalleriet, som fremstår som mangesidig og menneskelige (med alle feil og svakheter som følger med). Karakterenes synspunkter kommer frem ved at de sånn ca får hver sine kapitler (litt med unntak av de gangene de er sammen).
Abercrombie har samlet interessante personligheter. Ingen av dem er ensidig. Glokta ble en av mine favoritter: en hensynsløs torturist i evig smerte, som gir faen i alt. De gjennomgående spørsmålene hans er “hvorfor gjør jeg dette?” og “skal jeg endelig dø nå?” Sarkasmen og pessimismen hans gjør seg godt i bøkene. Ellers fikk jeg sansen for Farro, og hennes intense hat og hevnlyst, samt dynamikken hun faller inn i med andre karakterer. Bayaz er gjennom store deler av historien et mysterium: Kan man stole på den gamle trollmannen? Ja, man kan vel det, vel? Eller kan man..? Det er vanskelig å se om vi har å gjøre med en Humlesnurr, en Gandalf eller en Sarumann, og Abercrombies evne til å holde leseren litt på tå hev gjør seg godt.
Og plottet? Ja, det funker, det også. Det er som nevnt bekmørkt, med politiske intriger, svik, tortur, hemmeligheter og blodig krig og konflikt. Ingen vakre alver og fredelige skoger i denne fortellingen, for å si det sånn. Ok da, så legges det noen ganger opp til at vi skjønner greia før karakterene gjør det, men det er greit. Sånt kan jeg leve med.
Man kan si mye pent om det Joe Abercrombie har fått til med denne serien, men jeg må trekke frem innleseren denne gangen. Steven Pacey er en av de aller beste innleserne jeg noen sinne har vært borti. Intet mindre enn det, altså. All fantasy bør leses av denne mannen. Han leste med slik innlevelse og talent at han har blitt en permanent del av fortellingen for min del. Karakterene har stemmene og aksentene han gav dem når jeg tenker på dem. Han leser sømløst og flytende, og høres ut som om han faktisk er flere mennesker. Svakhetene som eventuelt finnes i boka ble mer eller mindre usynlig for meg – og det er ikke en dårlig prestasjon.
Totalt sett kan jeg ikke annet enn å anbefale serien varmt. Det er flere som ikke er heeeelt fornøyd med avslutningen Abercrombie tilbyr oss. Jeg ser argumentet mot, men jeg synes det funket. Det at jeg ønsket noe annet for enkelte karakterer er en annen sak. Ting går jo ikke alltid slik man ønsker… Til tross for at vi kanskje har hørt andre plott som generelt ligner på veien Abercrombie tar, synes jeg at the devil is in the details her. Les (eller hør!) denne serien! Jeg må vel få med meg de enkeltstående romanene også etterhvert…
Utdrag fra lydbok-versjonen av The Blade Itself:
Andre bloggere om bøkene:
Knirk 1 – 2 – 3
Bokstavelig talt
Marielle nerder om ting
Tones bokside 1 – 2– 3
Tormods blog
Literati
Leselyst 1 – 2 – 3
Om forfatteren:
Joe Abercrombie (f. 31 desember 1974) er en britisk forfatter. Han ble født i Lancaster, England, og gikk på Lancaster Royal Grammar School. Han studerte psykologi ved Manchester University. Han jobbet deretter i TV-produksjon, og debuten The Blade Itself mellom to jobber. Han har høstet stor suksess med The First Law trilogien, og har senere skrevet tre enkeltstående bøker og to noveller som er satt til samme univers. Han bor nå i Bath sammen med kona Lou og barna Grace, Eve og Teddy.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
