Forlag: Anchor
Sideantall: 352 (Pocket)
Utgitt: November 2012
Kilde: Kjøpt
Verdt å vite: The Healing er Jonathan Odells andre bok, og den har fått stor oppmerksomhet siden utgivelsen. I Norge blir boken utgitt av Pax forlag i disse dager med tittelen Helbredelsen. 

Fantastisk sørstatssaga

Leseåret 2012 og 2013 har henholdsvis avsluttet og startet veldig godt for mitt vedkommende. Jeg har funnet de skikkelige gode historiene, og the Healing er enda en flott roman som jeg slet med å legge fra meg og ikke hadde lyst til at skulle ta slutt.

Vi befinner oss i sørstatene i 1933. Gran Gran, en tidligere slave,  har virket som jordmor i mange år men en dag kommer det en kvinne til henne som hun ikke kan redde. Kvinnen har med seg et lite barn, Violet, og i dagene etter at Violets mor dør tar Gran Gran seg av henne. Mens piken ligger traumatisert og urørlig foran henne, begynner Gran Gran å dele sin historie med henne.

She began speaking, unsure, as if starting down a path that had become disused over time and had grown unfamiliar, so that each step had to be carefully placed. 

ran Grans historie starter i 1847, da en ung slavekvinne på en plantasje blir tilkalt til hovedhuset. Husets frue, Amanda Satterfield, har nylig mistet sin eneste datter til koleraen og nærmest gal av sorg krever hun at slavekvinnen gir henne sitt nyfødte barn. Denne handlingen skal avstedkomme flere tragedier som vil endre stedet og menneskene som bor der for alltid.

Vi blir så forflyttet til 1860. Granada er 13 år gammel og lever et liv som slave inne i huset på den store plantasjen, men ikke et hvilket som helst liv. Helst siden Granada var liten har husets frue hatt sin hånd over henne, oppdratt henne og kledd henne opp i klærne etter sin avdøde datter. Granada stortrives med dette livet, hun kjenner ikke noe annet liv. Hennes største frykt er at den virkelige moren hennes skal komme og hente henne, og ta henne med tilbake til slavekvarterene slik at Granada også må arbeide sammen med de andre slavene i sumpen. Da en sykdom brer seg blant slavene og tar flere liv, henter plantasjeeieren en klok kone. Polly Shine kan kunsten å helbrede, men hun har også andre evner, og hun ser noen av de samme evnene i Granada. Granada på sin side nekter å vedkjenne seg det Polly Shine ser i henne, likevel blir Polly Shine brikken som endrer hele livet hennes på ny.

The Healing er en roman som gikk rett i hjertet på meg mens jeg leste. Jonathan Odell er en ypperlig forteller som bringer alle karakterene i boken til live gjennom boksidene. Gjennom slang og dialekter og gode beskrivelser gjør ham dem levende, og det er vanskelig ikke å la seg gripe av dem og det de opplever, le med dem og gråte med dem og bli engasjert i livene de lever. Granada og Polly Shine står i en særstilling. Han har gitt dem dybde, og langsomt avdekker han dem, lag for lag, for leserne.
Granada gjennomgår en veldig stor utvikling gjennom boken, og Odell skildrer det hele på en svært troverdig måte.  Vi følger henne på hennes ferd i å bli en kvinne på leting etter hvem hun virkelig er.

Sometimes, when you look at a person, all you see is the tangle and you miss the weave.

what is bred in the bones will be in the marrow.

Det er mange temaer i denne boken. For det første er dette en historie om å høre til, at for å kjenne seg selv må man også kjenne sine røtter. Det handler om å finne hjem, til kjernen av den man virkelig er.  Odell er tydelig opptatt av slekt, og at man gjør lurt i å lytte til det ens forfedre har sagt og gjort. Man kan lære mye om seg selv gjennom å vite hvor man kommer fra. The Healing forteller også om at alle mennesker har evnen til å helbrede seg selv, men for å gjøre dette må man altså våge å gå inn i det som har vært. Det som har formet et menneske til den personen man har blitt, menneskene som en gang har vært i personens liv. Boken viser også til hvilken helbredende kraft ren kjærlighet og tillit kan ha.

Mange av slavene i denne boken blir utsatt for umenneskelige ting, og flere hendelser er i følge forfatterens etterord inspirert av virkelige hendelser. Han har reist under og intervjuet etterkommere av tidligere slaver, fordypet seg i bøker og dokumenter for å finne ut hvordan det virkelig var å være en slave på midten av 1800-tallet. Hvordan de levde, hva de drømte om og hvordan deres forhold til den hvite overklassen, deres herskere, var.

A flapping tongue puts out the light of wisdom

På mange måter minner denne boken meg endel om Tilbake til Tall Oaks, som også var en gedigen sidevender. I den boken handlet det om en hvit pike som vokser opp blant slavene, og hva slags konsekvenser dette senere får for henne. I the Healing vokser en slave opp hos de hvite. Granada har fra tidlig alder lært seg de hvites skikker og manerer, og hun ser ned på slavene i slavekvarteret. I hennes øyne er de skitne og nærmest som hunder å regne – ikke på noen måte som henne som har vokst opp i et ordentlig hus og eier husfruens gunst. Granada vil ikke noe annet enn å være sammen med husfruens sønn, Little Lord, og apen i huset som husfruen har kalt Daniel Webster. Hun står med et ben i to verdener, og dette skal bli svært vanskelig for henne.

tying a scrap of red on a straw broom don’t make it no Christmas tree.

The white man can’t tell you where you belong. I can’t tell you. Nobody can tell a river where its bed is.

Boken tar opp rasisme og fordommer, og det er tydelig at forfatteren er opptatt av at han ikke skal fremstille slavene som noen stakkarslige ofre. I the Healing er det slavene som tar grep og som viser handlemot. De hvite er, nesten uten unntak, fremstilt som de svake. Slavene er selve navet i deres tilværelse og det er også slaver som hindrer dem fra ruin og fra å gå under. Det er imidlertid ikke noen sort/hvit fremstilling som gjøres i denne boken. Her tegnes alle mennesker med flere lag, og du får sympati for dem. Odell er ikke alltid like tydelig, han liker å skrive mellom linjene, og det er noe av det jeg liker ved boken.

Boken skildrer tiden rett før slavene fikk sin frihet. Den beskriver hvordan de så på friheten, og hvordan livene deres blir når slaveriet er blitt avskaffet.

it wasn’t a black skin that made a man a slave. It’s the other skin, the one that grows on the outside, that second hide made of fear and obedience. What a good master does is every once in a while prick that skin, to remind folks that it’s still there and always will be. I told him if a slave was to molt that outside skin, you no longer have a slave.

Som nevnt har the Healing mange likhetstrekk med Tilbake til Tall Oaks, men romanene skiller seg fra hverandre blant annet når det kommer til det språklige. Språkføringen i the Healing er mye sterkere enn i den forannevnte boken. Det er flust av gullkorn på hver side, og etter hvert som historien skrider frem opplever vi også at ikke en eneste av hendelsene i boken er tilfeldig. Alt henger sammen, noe som blir klart i den overraskende slutten.

De siste årene har det utkommet mange romaner som skildrer livet i sørstatene på 1800 – og 1900-tallet. Felles for mange av disse romanene er at de treffer publikum godt, og blir bestselgere. Man kan nevne titler som Barnepiken, Mississipi og den jeg allerede har snakket om: Tilbake til Tall Oaks. The Healing har allerede truffet det engelsk lesende publikummet, og jeg blir ikke overrasket om det samme skjer her i Norge. Den passer for deg som liker de forannevnte romanene og bøker som Noen kjenner mitt navn.

The Healing hadde alt jeg ønsker meg av en god roman: Den er vanskelig å legge fra seg, den har et godt språk, dybde og gir meg noe å reflektere over. Det er tydelig for meg at forfatteren har gjort meget god research på alt han skriver om, og jeg merker at han skriver fra hjertet. At dette er en historie det er viktig for ham å fortelle, og det gjør at jeg som leser blir revet med.