Dei fleste norske barnefagbøker blir skrivne for etnisk norske barn med akademikarforeldre/middelklassebakgrunn. Det er konklusjonen til Morten Olsen Haugen, barnebokmeldar og biblioteksjef i Ørland kommune. 

Det siste året har han lese svært mange fagbøker for barn. Med stipend frå NFF/Kritikarlaget har han studert  «Sakprosaåret 2012», skrive bokmeldingar for fleire medium, og arbeider med ein oversiktsartikkel.

– Norske barnebøker generelt, og norske barnefagbøker spesielt, er dårligere enn NRK til å avspeile den norske barndommen som sammensatt og flerkulturell, skriv han i ein artikkel på Barnebokkritikk.no.

Han viser til at NRKs barneprogram lenge har arbeidd tilsynelatande systematisk med å synleggjera variasjon i barnegrupper. TV-serien Jul i Svingen er eit eksempel, der vi møter ni barn som høyrer til sju ulike familier.

Olsen Haugen underbyggjer konklusjonen sin ved å vise til fleire døme på fagbøker for barn, som framstiller kvite menneske og det tradisjonelt norske.

Han har ei forklaring på kvifor det er slik:

– Jeg tror i utgangspunktet at de fleste barnebokforfattere og forlagsredaktører er reflekterte og velmenende mennesker som gjerne vil skape bøker som bidrar til integrering og til å gi en sann og politisk korrekt (og det er ikke ment ironisk engang) presentasjon av virkeligheten.

Når den flerkulturelle barndommen i Norge likevel ikke gjenspeiles i barnebøkene, så tror jeg derfor at det kan skyldes at forlagene foretar en rasjonell tilpasning til bokmarkedet. Bokkjøperne i Norge er nok ikke et tverrsnitt av befolkningen. Vi kan anta at familier med to foreldre og familier med norsketnisk bakgrunn er overrepresentert i bokhandelen, og for den saks skyld på folkebiblioteket.

Han trur løysinga er betre skolebibliotek, der skole og bibliotek samarbeider om å løyse samfunnsoppgåver som integrering og ein lesande veg ut av fattigdom.

Heile artikkelen på Barnebokkritikk.no kan du lesa her: