I dag synes jeg det er kjempefint å ønske Torbjørn Øverland Amundsen velkommen til bloggen min:

Foto: Gyldendal forlag

Torbjørn har vokst opp på Ålgård, men bor i dag i Oslo. Han er utdannet innen psykologi og filosofi, og som sivil ingeniør innen kommunikasjonsteknologi. Til daglig arbeider han i Kværner. Han er glad i musikk, film, sport og data, og har alltid hatt en interesse for litteratur. Det å skrive er også en interesse han har. Torbjørn har ikke gått på noen skriveskole, men tvert i mot lært av bøkene han har lest. Det har så langt vist seg å være svært vellykket, for da han sendte sitt første manus til Gyldendal forlag, ble han etter hvert antatt på første forsøk.

Denne uken er debutromanen, Bian Shen, endelig å finne i butikkhyllene. Boken er en av vårens debuter som det knytter seg aller størst forventninger til:

Bian Shen retter seg hovedsaklig mot ungdom, men kan også leses av voksne, og er første bok i en planlagt trilogi. Vi blir kjent med fjorten år gamle Arthur som har evig liv. Han blir aldri voksen, og har levd gjennom verdenshistorien i ulike kropper og med ulike familier. Bian Shen tar opp temaer fra filosofi, vitenskap og teknologi.

Jeg har vært så heldig å få et intervju med debutanten, og her forteller han blant annet om hvordan han fikk ideen til Bian Shen og hvorfor han liker å lese mens han går.

Du har akkurat debutert med Bian Shen. Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?

Ideen begynner å bli noen år nå. Jeg var 20 år gammel og studerte psykologi og filosofi i Trondheim. I psykologien var jeg spesielt fascinert av barnepsykologien, og på det tidspunktet var min erfaring at ungdomslitteratur var altfor snill, og i stor grad enten undervurderte eller var nedlatende mot unge. Jeg hadde allerede skrevet i noen år, men ingenting stort, men jeg hadde lyst å skrive en bok. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle skrive en bok om barn for barn. Målet var blant annet å kunne beskrive hvor forskjellig det både har vært og er å vokse opp, alt etter hvor og når man blir født.

I leting etter en ide som passet til disse kravene, så fikk jeg en dag det som var mer ett spørsmål enn en ide. Hva hvis det fantes en gruppe barn som hadde levd gjennom verdenshistorien, men de var for alltid fanget i kroppen til barn, ute av stand til å vokse opp og hadde heller ingen anelse om hvorfor? Med spørsmålet kom det merkelig nok også fort svar, og en enorm verden ble i stor grad klar for meg i løpet av kort tid. Min vurdering av ideen på det tidspunktet var det var en særdeles god ide, såpass mye bedre enn at jeg ikke følte meg i stand til å skrive en bok som stod til ideen. Så jeg la den bort for en lengre periode, omtrent 6-7 år før jeg begynte å skrive den. Totalt kan man vel si at jeg har brukt rundt 13 år på den, men det er nok et overdrevent tall på mange måter. Det tok ca. 2 år å skrive ferdig førsteutkastet, og da jobbet jeg ikke spesielt effektivt, men skrev når jeg hadde lyst.

Boken er, som tidligere nevnt, den første i en planlagt trilogi. Hva var årsaken til at du ønsket å skrive tre bøker i denne serien?

I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt en trilogi. Faktisk var historien slik den fremdeles er i mitt hode bare én bok, men etter hvert som jeg fikk skrevet mer og mer, så ble det klart at den måtte splittes opp. Det er foreløpig planlagt fire bøker i universet Bian Shen. Den fjerde boken finner sted for svært lenge siden, i ett av de første livene til hovedpersonen. Selvsagt er det mulig å skrive svært mange bøker i dette universet, i og med at mekanikken gir en anledning til å plassere karakterer når som helst, hvor som helst de siste 7000+ årene, men jeg har også noen tanker om hva som skjer etter trilogien.

I Bian Shen møter vi Arthur som er 14 år gammel. Han er ikke et vanlig barn. Hvor har du hentet inspirasjon for å utvikle denne karakteren, og hvordan setter man seg inn i tankene til en person som lever et så spesielt liv som det Arthur gjør?

Jeg har ikke hentet inspirasjonen til Arthur fra noe spesielt sted, i hvert fall ikke bevisst. Han er mest sannsynlig en blanding av mennesker jeg liker. I forhold til å sette seg inn i hvordan en så spesiell person skulle tenke, så landet jeg på at han på mange områder er nøyaktig som alle oss andre, men at det kanskje er i spesielle situasjoner at han skiller seg ut, men ikke på noen overmenneskelig måte, bare uvanlig. For meg er det ekstremt viktig at han er konsistent, kanskje kan man si at han har visse prinsipper han følger, og det gjør det noen ganger enklere å sette seg inn i tankesettet hans (og for så vidt de andre Barnas også).

Har du gjort noen spesiell research i arbeidet med denne boken?

Jeg har brukt veldig mye tid på research, på mange områder. Så ofte som mulig bruker jeg historiske steder og hendelser som utgangspunkt, selv om de bare er så vidt referert i boka. F.eks er det henvist til en hendelse med en australsk turist som ble syk i Sør-Afrika på 70-tallet, hvilket faktisk skjedde. I boka nevnes det bare i bisetning, så noen ganger lurer jeg på om det er verdt arbeidet, men det er uansett en glede for min egen del å gjøre slikt. I tillegg har du alle referansene, spesielt til språk, og også til annen litteratur.

Leste du mye ungdomslitteratur før du selv satte deg ned og skrev, og har du noen spesielle forfatterforbilder innenfor denne sjangeren?

Jeg har lest så lenge jeg kan huske, og jeg leser de fleste sjangre. På barneskolen gikk det først mye i Bobsybarna, Nancy Drew, Hardy-guttene, men i fjerde eller femte klasse snublet jeg over Michael Ende’s Uendelige Historie. Det var vel den første natten jeg leste til fem om morgenen med lommelykt under dyna.

I dag leser jeg fremdeles mye ungdomslitteratur, hvor nok Harry Potter er en soleklar favoritt. Men Philip Pullman’s His Dark Materials hadde en stund tronen. Jeg har lest første bok i både Twilight og Hunger Games, men har foreløpig ikke valgt å lese noe mer. I det siste så har jeg lest Origin og Divergent, og jeg holder på med The Fault in Our Stars. Jeg har vel ikke noen forbilder innenfor sjangeren. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i å kalle det ungdomslitteratur heller, selv om jeg har en forståelse for at kategorien finnes. Slik sett så sier jeg at Bian Shen er skrevet for alle nysgjerrige mellom 13-99. Selv om utgangspunktet til boken kom fra et ønske om å skrive for unge, så ble jeg ganske raskt klar over at jeg selv ikke tenkte på boken som en ungdomsbok.

Hva er bakgrunnen for at du ville kalle første bok i serien Bian Shen?

Bian Shen er to kinesiske tegn, ett for kropp og ett for endring. Tilsammen så kan det tolkes som transfigurasjon. Ideen var at Barna, som snakker omtrent alle verdensspråk, har sine egen begreper for en del ting, inkludert den prosessen som får dem til å gjenfødes.

Omslagsillustrasjonen på boken er veldig detaljert og fascinerende. Hvem har stått for den, og har du vært med på å utvikle den?

Omslaget er tegnet av Tord K. Øverland, som er mitt søskenbarn. Konseptet er laget av meg, og selv om jeg hadde noen ønsker om hvilke elementer som skulle være med på Möbius-sirkelen, så fikk han lov til å tolke det fritt. Jeg syns sluttresultatet ble helt fantastisk.

Jeg opplever at Bian Shen er en litt unorsk bok med internasjonal appell. Er du enig eller uenig i dette, og i så fall hvorfor?

Jeg vet ikke helt hva som gjør en bok mer eller mindre norsk, men jeg er enig i den forstand at det kanskje ikke er skrevet så mange norske bøker av denne typen. Om den har internasjonal appell, det gjenstår jo å se, men jeg håper jo det. Jeg tror i hvert fall at selve konseptet er universelt. Alle har jo vært barn en gang, og mange av de som har lest den til nå har også fått barn. Men selv om jeg har tro på ideen, så er det jo en helt annen ting om språk og plot holder mål, men i og med at Gyldendal allerede har begynt å markedsføre den mot utlandet, så tillater jeg meg å håpe en dag i uka. 🙂

Du har sagt at du er veldig glad i å lese mens du går? Hva er det som er så fint med dette, og hvordan klarer man å fordype seg i en boks verden på denne måten uten å gå på hindringer eller andre ting?

Jeg er vel generelt glad i å lese og siden jeg går mye, så begynte jeg på et tidspunkt og gjøre begge ting samtidig. Multitasking er nyttig! Det tar litt tid å bli vant til å dele oppmerksomheten sin, men det går etter hvert ganske greit. Trikset er i hvert fall i begynnelse ikke å gå for fort, og selvsagt å vite når man bør slutte å lese. Men man får virkelig lest mye mer ved å gjøre det.

Det kommer ut mange titler for ungdom hvert år. Hva er årsaken til at leserne skal plukke opp akkurat din bok?

Det er et godt spørsmål, siden det skrives så utrolig mye bra omkring i verden. Jeg håper at folk blir fascinert av ideen/konseptet først og så begynner å lese og blir oppslukt av verdenen og ikke minst plotet. Boken er også ment til å utfordre tankemessig, det er mange elementer der som jeg håper leseren vil tenke over både under og etter å ha lest boken. Jeg har lett lenge etter bøker som har benyttet seg av samme eller tilsvarende ide som Bian Shen bygger på, men foreløpig har jeg ikke funnet noen. Så med fare for å være litt overmodig, så håper og tror jeg at boken min er bittelitt mer original enn gjennomsnittet.

Er det noe du har lyst til å legge til?

Nei, ingenting annet enn takk for å komme på bloggen din! 🙂

Tusen takk selv, Torbjørn Øverland Amundsen! 

Bian Shen har allerede rukket å skape litt «buzz» blant norske bokbloggere. Lesehesten fra Sørlandet leste et forhåndseksemplar av boken før jul, og karakteriserte den som en av de beste bøkene hun leste i 2012. Hvis du vil vite mer om boken, finner du masse stoff på rilchned.com. Du kan også lese utdrag fra den her.