– Jeg vil helst leve så skjult som det bare går an, sier Jon Fosse. Han slapp likevel Bokprogrammet inn i æresboligen Grotten for en eksklusiv omvisning.

Her kan du se vårt møte med Jon Fosse hjemme i Grotten, i anledning hans nye diktsamling, “Stein til stein”, den første på ti år (programmet blir også sendt på NRK2 tirsdag kveld):

 Jeg visste på forhånd at Fosse ikke er noe glad i å tolke sine egne dikt, men hadde valgt ut noen jeg ville prøve å få ham til snakke nærmere om.  Hvordan det går, får du se i programmet. Hvis du vil stifte bekjentskap med disse diktene og gjøre deg opp dine egne tanker om hva de betyr, har Fosses forlag gitt oss lov til å legge ut noen av dem her en stund.Jeg er blitt veldig glad i dem, (kanskje med Snøsong som en liten favoritt) og håper du vil like dem også!

Det mørknar

eg står og ser på dei to hjortane
og dei to hjortane står og ser på meg
lenge står vi slik
eg står urørleg
hjortane står urørlege
 
ikkje noko kan høyrast
ikkje ein vind i lauvet
 
det mørknar

Ingenting

ei stor og kvit stille
teier og teier
og så seier ho
nettopp det som skal seiast
i denne kvelden
på denne staden
der eg sit og ser
og ingenting ser
der eg sit og høyrer
og ingenting høyrer

Snøsong

Det å sitja og sjå på eit fjell
gjer meg godt
hjarta blir roleg
og snøen på eit fjell
lyfter andletet mitt mot ein stad
inne i den skimrande snøen
og snøen
i lyset
seier meg
det er deg det gjeld
og då trur eg
at det finst ein stad
som også eg skal finna
der vinden snakkar lågt
og der kjærleik andar
i si lyse stille
av himmel og jord
og er ein stad for kvile
i ei sky som driv forbi