En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?
Jeg har visst litt vanskelig for å slå meg til ro med bøker om dagen, og holder dermed fortsatt på med Ild. Men istedenfor å gi dere en tredje smakebit derfra, skal dere få en fra en annen bok jeg nettopp har begynt på, nemlig Du tilhører meg av Penny Hancock: Utad er Sonia avbalansert og veltilpasset. Hun er stemmelærer og arbeider i det lille huset sitt ved Themsen i utkanten av London, er gift med en lege og har en voksen datter. Men innvendigtruer kaoset med å ta overhånd. Da den unge Jez ringer på døren for å låne en uvanlig LP-plate, brister det for Sonia. Han minner henne om Seb … Minnene veller fram, og Sonia blir revet med tilbake til tenårene, da hun gjorde alt for å få Seb til å legge merke til henne. Elvebredden var deres faste tilholdssted, og for Sonia hører Seb og Themsen for alltid sammen. Det var der de var lykkelige, og det var der det uhyggelige skjedde. Møtet med Jez får Sonia til å miste sitt skjøre grep om virkeligheten. I hennes verden blir Jez og Seb samme person, og hun vet at bare hun kan redde Jez. Mens familien leter desperat etter ham, sitter Jez fanget hos Sonia. Vrangforestillingene hennes blir stadig farligere. Jez tilhører henne, og hun har ikke tenkt å gi slipp på ham. Du tilhører meg er en britisk bestselger av klassisk merke. Det er psykologisk spenning av beste slag og leder tankene til Patricia Highsmiths og Ruth Rendells krimromaner, Daphne Du Mauriers Rebecca og John Fowles’ Samleren.
Jeg har ikke lest hverken Rendell, Du Mauriers eller Fowles, men jeg har sett filmatiseringen av sistnevnte – også fikk jeg litt vibber til (filmatiseringen av) Stephen Kings Misery, også. Kanskje det er en guffen, psykologisk thriller som kan få bukt med bok-rastløsheten min denne gangen?!
Smakebiten skal dere fra første side:
Han kommer til meg når skrålingen fra skolebarna i bakgaten har stilnet. Senere vil de faste bargjestene komme traskende den andre veien mot puben mens kveldsbåten kjører den siste turen vestover mot byen. Det vil rasle i kjettingene langs kaia og knirke i flottørene. Men nå er det helt stille, som om elven og jeg venter.
Han står i døråpningen inn i bakgården.
“Sorry,” sier han og vrir seg forlegent. Han har en fantastisk kropp, men han vet ikke hva han skal gjøre med den ennå.
“Men mannen din nevnte den plata på festen.”
