Det er mange måtar å søkje hjelp til å få gjeve ut ei bok på. Professor Sjur Dagestad ved NTNU i Trondheim valde å la ti innovasjonsstudentar laga bok av eit refusert manus. Før den tid hadde han jobba ved manuset i fleire år og vorte refusert fleire gonger.
 
Innovatørane har fokus på marknaden, noko som er framandt for fleirtalet av norske forfattarar.
 
Martin og boblemaskinen er skrive til ein åtteåring som ikkje vil lære å lesa. Teksten har mange spontane innfall. Dagestad ville ha dei ti studentane med på å vidareutvikle manuset til bok. Scenarioet var å undersøkje kva som var mogleg for «den evig avviste forfatteren». Lar det seg gjera å innovere den tungrodde måten å drive forlag på?

Nokre av grepa studentane brukte, slik Guri Fjeldberg oppsummerer dei i ein artikkel på barnebokkritikk.no:

 

  • Brukertester. Studentene endret teksten i boka etter tilbakemeldinger fra barn de leste den for. De fant også ut nøyaktig hvilken målgruppe den egner seg best for. Mange jenter i alderen 5-11 har glede av den, men best slår den an blant gutter fra 5-12.
  • Å lage boka selv. Slik blir produksjonen billig, samtidig som man lærer detaljene i bokproduksjon. En av studentene, Kristin Hærnes Ihlen, har illustrert. Studentene har også selv stått bak layout og ombrekking og hentet inn anbud fra trykkeri. Pocketboka er trykt i 700 eksemplarer og er nærmest for en prototyp å regne. Den er ikke meldt inn til Nasjonalbiblioteket og står derfor uten ISBN-nummer.
  • Opprette Facebook-side. Martin og boblemaskinen har i skrivende stund 117 venner på Facebook. Sida ble opprettet i et forsøk på å nå fram til foreldre. «Det er for tidlig å si om Facebook er rett metode for å nå ut til vår målgruppe,» sier Kristin Hærnes Ihlen.
  • Utvikle nettsted. Boka kan lastes ned gratis på www.boblemaskinen.no. De som ikke liker å lese i pdf på skjerm eller løsark, kan bestille pocketutgaven her til 175 kroner. Salget av papirversjonen skal dekke produksjonsutgiftene. Dagestad forteller at Martin og boblemaskinen har solgt 300 papireksemplarer, dermed går prosjektet omtrent i null. Nettversjonen er så langt lastet ned i rundt 2200 eksemplarer.
  • Gis bort gratis. Både for en ukjent forfatter og en ukjent bokhelt, er første bud å bli kjent. Derfor er nettversjonen gratis. Det vil også neste bok være, Martin møter Nøttesen.
    «De tre første bør nok være gratis,» mener Dagestad. Han er en mye brukt foredragsholder, og bruker gjerne boka som eksempel på spennende innovasjon. Naturligvis med henvisning til hvor den er å få tak i.
  • Dialektfrieri. I originalmanuset snakker politimannen Bartejens brei hedmarksdialekt. På nettet kan man som høytleser velge mellom sju ulike dialektversjoner der han snakker alt fra bergensk til sirdalsdialekt – avhengig av hva studentene har kunnet få til. I Trøndelag er pocketboka utgitt med trøndermål, men i størstedelen av de trykte eksemplarene snakker Bartejens hedmarksdialekt.
    «Målet var at lærerne skulle ta i bruk dialektvariantene i skolen. Det har vi ikke lykkes spesielt godt med. Nesten alle laster ned hedmarksversjonen,» sier Dagestad.
  • Aldri helt ferdig. Hedmarksversjonen på nett er oppdatert flere ganger etter tilbakemelding fra leserne. Også et nytt opplag av den innbundne boka, denne gang med stive permer, er planlagt. Der vil banneordet «faen» være fjernet og et par scener moderert etter tilbakemelding fra sarte lesere. Hovedpersonen Martin herjer litt mindre med bøllene, fordi leserne vil at han skal være snill. «Målet er å stimulere til kreativitet, ikke å støte noen,» sier Dagestad.
  • Markedsføring. Studentene har arrangert noen små salgsbegivenheter, blant annet under Bokstampen i Trondheim. «Her kunne de gjerne vært ivrigere,» kommenterer Dagestad. De utsendte anmeldereksemplarene – eksemplaret til Barnebokkritikk var sirlig innpakket i gråpapir med rød snor – har så vidt vi kan registrere heller ikke resultert i noen anmeldelser.

Kunsten å bli populær

Når innovasjonsstudenter forsøker seg på bokproduksjon, får vi en ærligere omgang med kvalitetskriteriene som råder i massemarkedet. En bok er bra når mange vil lese den. Vel så viktig som å skrive den, er arbeidet med å gjøre den populær. Kvaliteten på markedsføringa er vel så viktig som kvaliteten på produktet. Prosjektet ved NTNU viser at både produksjon og markedsføring er blitt så enkelt og billig at det nå er mulig å gå utenom forlagene.

Les heile Guri Fjeldbergs artikkel og vurdering her: