Sjanger: Dokumentar/biografi
Originaltittel:  Den beste sommeren (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Omslagsdesign: Erlend Askhov
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205449053
Sider: 137
Kilde: Anmeldereksemplar

****
Forlaget om boka: En bok om glede, søskenkjærlighet og om å leve på lånt tid.I januar 2012 får fire år gamle Natalia fra Leikanger diagnosen bløtvevskreft. Den viser seg å være uhelbredelig, og legene tviler på at hun vil leve året ut. Da bestemmer storesøster Emilia (13) seg for å gjøre Natalias siste sommer til verdens beste.”Verdens beste sommerjobb, uten betaling, men en jobb som inkluderer masse lykke, glede og latter. Som alt annet vil det ta slutt, men det vil være den beste sommeren i mitt liv, det er jeg sikker på.” skriver Emilia i Aftenpostens Si;D-spalte. Responsen fra leserne er enorm. Det samme er tilbakemeldingene hun mottar på bloggen “megognatalia.blogg.no”. Mange kaller henne “verdens beste storesøster”. Andre støtter familien med penger, hotellopphold og gratisbilletter til fornøyelsesparker. Emilia og mamma Monika har sammen skrevet Den beste sommeren. Den handler om å være der for den man elsker, livet ut. Boken er basert på bloggen, utvalgte kommentarer fra leserne og Monikas dagboksnotater.
****

Det var mange som fikk med seg en kronikk i Aftenpostens Si;D-spalte med tittelen Verdens beste sommer. Her skrev Emilia, som var 13 på det tidspunktet, om sin kreftsyke lillesøster Natalia og hvordan denne sommeren – antageligvis søsterens siste – skulle bli tidenes beste. Responsen fra leserne var enorm, og innlegget spredde seg som ild i tørt gress i sosiale media. Gyldendal, som tidligere har gitt ut både Regines bok og Broren min, var raskt ute og kontaktet Emilia.

Den beste sommeren er i hovedsak to ting: utdrag fra Emilias blogg, og utdrag fra moren Monikas dagbok. I tillegg får vi noen av artiklene og intervjuene som ble gjort etter at Si;D-innlegget ble kjent.

Skjønne, lille Natalia. Bildet er fra Emilias blogg.

De som fulgte bloggen til Emilia finner ikke nødvendigvis så altfor mye nytt i denne boka. Dagbokinnleggene til Monika er vel ikke blitt publisert før, og det er kjekt med en liten oversikt over de største artiklene som har blitt laget, men blogginnholdet er intet nytt. Den er ganske lik boka om Regine Stokke, som også ble basert på bloggen hennes, med noen ekstra tekster fra utsiden.  Språklig må den i hovedsak leses som en blogg. Skrivefeil og grammatiske feil som eventuelt har sneket seg inn er beholdt – ingenting av innholdet er redigert. Dette er en rimelig ny sjanger, tør jeg påstå, dette med å overføre blogg til bok. Direkte, altså, ikke bloggere som går fra blogg til bok (slik som Linnéa Myhre og Fotballfrue). Det nytter derfor ikke å vurdere den på samme måte som jeg ville ha vurdert andre sjangre. Det er ikke egentlig noe å pirke på denne boka innen sin sjanger. Det er strengt tatt kav umulig å forholde seg objektiv.

En av bokas styrker synes jeg ligger i kontrasten mellom tekstene til Monika og Emilia. Der Emilia skriver som fjortenåringer flest (med en enorm modenhet, vel og merke), balanserer Monika det hele med en rolig, tankefull og taust følelsesladet tone. Mye ligger mellom linjene og ordene. Det er rørende å se hvordan Emilia, som selv er ung, klarer å håndtere ikke bare beskjeden om lillesøsteren, men også et plutselig mediepress på en så elegant måte.

Emilia og Natalia. Bildet er fra Emilias blogg.

Historien til Natalia er trist. Jenta begynte å få vondt i armen uten noen åpenbar grunn i begynnelsen. De dro til legen, men fikk beskjed om at det ikke var noe spesielt. Smertene ble gradvis verre og verre, men legebesøkene var stadig like resultatløse. Etterhvert som armen hennes ble delvis nummen og familien hadde ringt rundt til diverse spesialister, reiste de til et sykehus (til tross for at personalet der sa at det ikke var noe poeng i å komme dit uten henvisning) og nektet å dra. De fikk etterhvert tak i en lege som oppdaget en kul. En aldri så liten kommentar om norsk helsevesen, hvis du spør meg… På ingen måte den eneste historien, heller.

Men til tross for at historien er trist, er både storesøsterens reaksjon og budskapet vakkert og optimistisk. Emilia og familien gjorde sitt beste for at forrige sommer skulle bli verdens beste, og hele Norge lot seg engasjere. Penger ble donert, og de fikk billetter til både det ene og det andre. De fikk møte både Tooji og Vinni, de reiste til Italia og til en hel masse fornøyelsesparker. Emilias måte å håndtere det at søsteren skulle dø var enormt moden og riktig på alle måter. Natalia var enormt heldig som hadde en slik søster.

Natalia Polbratek ble født  15.5-07 og døde 16.1-13 av en krefttype som enda ikke var kjent. Alle som lot seg røre av historien – eller som enda ikke har fått den med seg – burde kjøpe boka. Selv om mye av innholdet er gammelt nytt for mange, er det noe eget med å få det samlet og oppsummert, med et utvalg kommentarer også. For ikke å snakke om de mange, fine bildene. For ei nydelig jente Natalia var. Deler av inntektene går til organisasjonen JA til lindrene enhet og omsorg for barn.

kortsagt-bestesommer

Andre bloggere om boka:
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Bibliotekaren din
Ellikkens bokhylle

Om forfatteren:
Monika og Emilia Polbratek er henholdsvis moren og storesøsteren til Natalia. Familien er opprinnelig fra Polen. Dette er deres første bok.
Emilias blogg | goodreads