Sjanger: Psykologisk thriller
Originaltittel: Tideline, aka Kept in the Dark (2012)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversettelse: Lisa Vesterål
Omslagsdesign: Studio E
Forlag: Silke
ISBN: 9788282700436
Sider: 350
Kilde: Anmeldereksemplar
****
Forlaget om boka: Utad er Sonia avbalansert og veltilpasset. Hun er stemmelærer og arbeider i det lille huset sitt ved Themsen i utkanten av London, er gift med en lege og har en voksen datter. Men innvendigtruer kaoset med å ta overhånd. Da den unge Jez ringer på døren for å låne en uvanlig LP-plate, brister det for Sonia. Han minner henne om Seb … Minnene veller fram, og Sonia blir revet med tilbake til tenårene, da hun gjorde alt for å få Seb til å legge merke til henne. Elvebredden var deres faste tilholdssted, og for Sonia hører Seb og Themsen for alltid sammen. Det var der de var lykkelige, og det var der det uhyggelige skjedde. Møtet med Jez får Sonia til å miste sitt skjøre grep om virkeligheten. I hennes verden blir Jez og Seb samme person, og hun vet at bare hun kan redde Jez. Mens familien leter desperat etter ham, sitter Jez fanget hos Sonia. Vrangforestillingene hennes blir stadig farligere. Jez tilhører henne, og hun har ikke tenkt å gi slipp på ham. Du tilhører meg er en britisk bestselger av klassisk merke. Det er psykologisk spenning av beste slag og leder tankene til Patricia Highsmiths og Ruth Rendells krimromaner, Daphne Du Mauriers Rebecca og John Fowles’ Samleren.
****
Det er ikke så ofte jeg begir meg ut på psykologiske thrillere i bokform, men jeg har sett en del på film, deriblant filmatiseringen av John Fowles’ Samleren og ikke minst Stephen Kings’ Kidnappet (Misery). Vrangforestillinger + kidnapping/frihetsberøvelse = guffent. Jeg kastet meg derfor gladelig over denne debutromanen da den dukket opp i postkassa mi fra Silke forlag – og jeg er stort sett fornøyd med opplevelsen.
Sonia er altså en elegant og balansert kvinne. Hun bor i et sjarmerende, lite hus ved Themsen, og har en enormt fin utsikt. Hun jobber hjemmefra som stemmelærer, og er gift med en lege som nesten aldri er hjemme og har en voksen datter. Men nå legger både ektemannen og datteren press på henne: De mener det er på tide å flytte fra huset, som begynner å bli gammelt og slitent. Sonia ønsker ikke forlate huset, hun har for mye historie der. Når presset øker utenfra, blir minnene fra fortiden stadig sterkere og 15 år gamle Jez havner midt i det hele. Han er nevøen til Helen, ei venninne av Sonia, men Sonia ser ikke lenger Jez. Hun ser Seb. Og denne gangen skal hun redde ham.
For et par uker siden skrev Linda Kristine Ringstad et innlegg med tittelen Hvorfor er litteraturens største kjeltringer nesten alltid menn? på NRKs bokblogg. Hun kunne nok med fordel ha presisert at hun siktet til realisme, for om vi beveger oss inn i alt fra sagalitteratur og mytologier til science fiction og fantasy dukker både skumle gudinner og iskalde hekser opp, men hun har nok altså et poeng om vi begrenser oss til realismen. Det er vanligere med mannlige sosiopater, seriemordere og kidnappere (men på den annen side er også mannlige seriemordere langt mer vanlig enn kvinnelige i virkeligheten). På spørsmålet om vi kjenner til noen, så tenkte jeg naturligvis på Annie Wilkes fra Misery, men også den sosiopatiske seriemorderen Gretchen Lowell fra Ondskapens hjerte (og påfølgende bøker) av Chelsea Cain.
Også møter vi altså på Sonia i Du tilhører meg. Det er ingen grunn til å tro at hun kunne ha noe å gjøre med Jezs forsvinning. Hvorfor skulle hun det? Hun har jo alt, og er atpåtil venninne av tanta til den forsvunnede tenåringen. Det er både bra og dårlig at Helen søker støtte hos Sonia: Hun er farlig nær sannheten, men gir også et enestående innblikk i hvordan etterforskningen går. Sonia beveger seg på en syltynn line. Etterhvert som vrangforestillingene blir kraftigere, strammer det til seg rundt Sonia. Spørsmålet da blir hvordan hun skal komme seg ut av det. Kan hun i det hele tatt? Eller vil hun det i det hele tatt?
Sonia rasjonaliserer hele tiden handlingene sine. Hele veien får vi små drypp av info fra fortiden som tegner et bilde som i stadig større grad kan forklare hvorfor linjene mellom virkeligheten og vrangforestillingene blir mer og mer skjøre etterhvert som tiden går i boka. Det er nokså guffent å høre hvordan Sonia mener hun beskytter ham når hun åpenbart gjør stadig mer skade.
Jeg synes Sonia fremstilles på en ganske så troverdig måte, men jeg har litt vanskelig for å tro på at Jez er så naiv. Når man faller i tung søvn etter hvert måltid ville det vel også fra en 15-åring å konkludere med at det er sovemiddel i det man får i seg? Joda, Jez kommer riktignok fra et beskyttet hjem, men dagens 15-åringer ser nok filmer, tv-serier, og spill til å skjønne dette. Naiviteten hans i forhold til hva Sonia faktisk driver med er muligens også litt i meste laget, men det kan man på en måte tilskrive det at han stadig er dopa. Han vil åpenbart tro det beste om henne, men jeg har vanskelig for å se hvordan en moderne 15-åring kan være så naiv.
Utover dette er det jevnt over en ganske god bok. Den er litt treig i begynnelsen, men når det begynner å tetne rundt Sonia blir det vanskeligere å legge den fra seg. Når vi begynner å skjønne mer av hvem Seb var, hva som skjedde og hvorfor Sonia er så opphengt i han og hendelsene i fortiden, når fortellingen et klimaks og etterlater jevnt over et godt inntrykk. Dette er ikke noe dumt alternativ for de som liker litt småcreepy thrillere, og særlig hvis dere vil se et eksempel på en kvinnelig antagonist.
Andre bloggere om boka:
Hysj! Lesing pågår
Bøker & bokhyller…
Betraktninger
Om forfatteren:
Penny Hancock er utdannet språklærer og har arbeidet rundt om i verden, senest på en skole med leseproblemer som spesialområdet. Takket være suksessen med Du tilhører meg er hun nå forfatter på heltid. Hun bor i Cambridge med mann og tre barn.
Hjemmeside | Twitter | goodreads
