Norsk ungdomslitteratur har i liten grad latt seg påvirke av hendelsene 22. juli 2011. Det er et påfallende fravær.
Det skriver litteraturkritiker Petra J. Helgesen i en kronikk på barnebokkritikk.no, der hun går gjennom fjorårets ungdomsbøker.
«Jeg har registrert bare én ungdomsroman som nevner 22. juli direkte. May Grethe Lerums Himmelslør, den første boka i en dystopisk triologi, kom allerede høsten 2011. På aller første side kan vi lese: Selv om hun var vant til at våpen og uniformer var alle steder nå, kunne hun kjenne den samme smaken av sjokk i munnen som da TV-bildene fra Utøya traff henne første gang. Romanhandlingen er ellers plassert i 2010, altså før massakren på Utøya, og setningen bryter slik med bokas kronologi. Referansen oppleves mest som en forvirrende tidsmarkør, sannsynligvis innført etter at manus for øvrig var ferdigskrevet.»
Helgesen skriver: «22. juli angår norsk ungdom spesielt, da bør vel ungdomslitteraturen følge opp? Hvorfor kommer det ikke en bølge av ungdomsbøker som bearbeider det kollektive traumet?
Artikkelforfatteren viser til oppsummeringen av bokåret frå NBUs litterære råd her på nettsida vår. På spørsmålet om bokåret 2012 er preget av terrorhandlingen, svarer leder Ingelin Røssland: Nei, det er kanskje litt rart? Men kanskje det er for tidlig? – før hun kommer inn på bøker som tar opp andre verdenskrig.
«Dette skifte av samtaleemne er kanskje ikke helt tilfeldig?» spør Helgesen og skriver videre: «For som jeg skal komme tilbake til, kan det godt være at ungdomslitteraturen berører terrorhandlingene i Oslo og på Utøya likevel, bare i en mer indirekte form. Dette er kanskje et særtrekk ved ungdomslitteraturen. I utgivelser for voksne har forlagene i større grad valgt en faglitterær strategi.»
Hun viser til «En norsk tragedie» av Aage Borchgrevink. Videre til skjønnlitterære forsøk i krimlitteraturen for voksne.
Kanskje virkeligheten er for sterkt til at den kan skrivest inn i fiksjonen?
«Det er mulig at bøkene er like om hjørnet, men det kan også være at hendelsen ikke lar seg innskrive i fiksjonen. Virkeligheten er for sterk. I omtalen av film og teater, kan det i alle fall virke som om en fiksjonalisering altfor raskt oppleves som spekulativ og ubehagelig.»
«Forlagene (…) har gitt ut bøker som berører 22. juli indirekte, men som kan gi det nødvendige refleksjonsrommet. I angst for at den direkte berøringen skal bli for spekulativ, og kanskje forhastet, har de gitt ut bøker der de kun nevner 22. juli på vaskeseddelen eller i markedsføringen.»
Petra Helgesen tar for seg fleire bøker som tangerer temaet rundt Breivik og 22. juli, Mikael Niemi: Bomb dem, Lars Mæhle: Fuck off. I love you, Nina Vogt-Østli: Min tid kommer, Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær, Steffen Sørum: Dødsengler. Momentum, Stein Erik Lunde: Uka etter.
Ingen av disse blir sagt å handle om 22. juli, men terrorhandlingen blir nemnt i forbindelse med markedsføringen av noen av bøkene.
Det er likevel i sakprosaen Helgesen finner temaet eksplisitt behandlet.
«Kanskje er det sakprosaen som skal råde grunnen også i barne- og ungdomslitteraturen?» spør hun.
Hva med fiksjonen: «Når er tida moden?»
Les hele artikkelen til Petra J Helgesen på Barnebokkritikk.no