Sjanger: Sakprosa/kunst/sitater
Originaltittel:  Norske hemmeligheter
Denne utgaven utgitt: 2011
Format: Innbundet
Design: Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202363147
Sider: 208
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Alle er nysgjerrige på hemmeligheter, og alle har minst én! Hemmeligheter kommer i alle innpakninger: fra småflaue, halvkomiske betroelser til opplevelse av annerledeshet og skam eller eksistensielle grublerier som berører selvbildet på en gjennomgripende måte. Hemmeligheter kan være besværlige for den som bærer på dem, men har en særegen tiltrekningskraft for andre.Boken presenterer rundt 200 hemmeligheter, hver av dem illustrert som et eget kunstverk i collageteknikk – en slags grafiske haikudikt som pirrer kikkermentaliteten og inviterer til gjenkjennelse, undring og ettertanke. Samlingen tar pulsen på det hemmelighetsfulle Norge slik det kommer til uttrykk på www. .Nettstedet ble startet av Cathrine Finstad og Elise Østby i 2009, etter inspirasjon av det amerikanske nettstedet PostSecret som har avleggere i flere europeiske land. De er begge utdannet illustratører fra Norges Kreative Fagskole.
****

Er det noe mennesker ser ut til å like godt, så er det hemmeligheter. Vi sitter alle på større eller mindre hemmeligheter som vi helst ikke vil dele med noen. Eller rettere sagt: vi vil ikke dele det med noen som vet hvem vi er. Inspirert av Frank Warrens PostSecret-prosjekt, der folk anonymt lager et postkort med hemmeligheten sin og sender det til Warren, laget Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby en norsk versjon. På bloggen deres kan du lese andre menneskers hemmeligheter og eventuelt sende inn din egen.

I motsetning til PostSecret-prosjektet, der folk oppfordres til å designe kortene sine selv, designer Finstad og Østby hemmelighetene i den norske versjonen (selv om man KAN lage sin egen også, og sende med post). Begge er utdannet illustratører, og setter hemmeligheten i en eller annen slags kontekst i form av en illustrasjon. Om det har noe med hva vedkommende faktisk forteller om, er ikke alltid like lett å se, men den anonyme teksten i møte med illustratørene blir i allefall et interessant resultat.

Selv vil jeg vel si at jeg foretrekker PostSecret-varianten, der folk selv står for kunsten. Da får man alt mulig rart, fra et helt blankt postkort med sirlig tekst til intrikate og flotte, ekle, triste, morsomme og skumle tegninger og fotografier. Jeg opplever at når det er personen selv som setter bilde til ordene sine, så får hemmeligheten et helt ekstra lag. Det sier litt om hvordan personen selv ser hemmeligheten sin. Det er eieren av hemmeligheten som forteller den billedlige historien. I den norske varianten så sendes alle hemmelighetene til samme tegnebord. Det er naturligvis ingen garanti for at hemmelighetene faktisk er sanne, hverken i originalen eller den norske avstikkeren, men i originalen dukker hemmelighetene opp i en noe renere form. I den norske har illustratørene mye de skulle ha sagt i hvordan hemmeligheten til slutt presenteres. Joda, Warren må selvsagt også velge ut hva som skal publiseres, men designet har han ingenting å gjøre med.

Altså, ikke misforstå. Jeg ser fordelene med den norske varianten. Blant annet at jeg er rimelig sikker på at det er lavere terskel for å plotte inn hemmeligheten i den lille, hvite tekstruta på bloggen deres enn det er å finne et postkort, skrive hemmeligheten, gjøre et eller annet ut av det, kjøpe frimerke og putte det i postkassa. Postkortet vil gli gjennom hendene på en masse mennesker som jobber i posten i de forskjellige landene den eventuelt stikker innom før den havner i postboksen til Warren. Det vil finnes et stempel på den om hvor den kommer fra og ofte når den ble sendt. All denne metadataen forsvinner i den norske varianten, og man trenger ikke reise seg opp fra stolen en gang. Ikke for det, jeg regner med at IP-adressen kan spores der man sender hemmeligheten, men båndet kuttes før de legges ut på bloggen. Alt man gjør er å skrive inn, svart på hvitt, sine dypeste hemmeligheter.

Og det er mye forskjellige hemmeligheter som havner der. Jeg følger bloggen med litt ujevne mellomrom, men det dukker opp hemmeligheter av all mulig grad, fra veldig triste til morsomme og søte. Og i boka “Norske hemmeligheter” får vi ca 200 av dem mellom to permer. For det første: overlever bloggen overgangen til bokformatet? Ja, uten tvil. Denne boka er en fabelaktig coffee table type bok. Boka introduseres med en tekst om hva dette egentlig dreier seg om. Illustratørene forteller om hvordan hemmelighetene får liv når de tikker inn i mailboksen deres, og når de forsøker å illustrere den. De forteller også om hvordan hemmelighetene begynte å danne par mens de jobbet med boka; at det var en slags overhengende sammenheng mellom tekstene som havnet hos dem.

Jeg legger ved noen hemmeligheter fra bloggen. Jeg kunne ha brukt litt tid og funnet igjen eksempler fra før 2011, som faktisk er tatt med i denne boka, men velger isteden noen nyere hemmeligheter. Så får du heller hemmeligheter du kanskje aldri har sett før om du kjøper boka. ;)

 

En god bok, like fin å ha liggende som de PostSecret-bøkene jeg har. Det er både trist og fin lesning, og man blir jo automatisk sittende å lure på hva slags person det er som sitter inne med slike hemmeligheter. Det kan jo være noen jeg kjenner. For alt du vet, kan det jo være meg også. Finstad og Østby setter spennende illustrasjoner til ordene, og dette er definitivt ei bok man kan plukke ned fra hylla og bla igjennom flere ganger. Les forøvrig denne nokså nye artikkelen hos NRK.

kortsagt-norskehemmeligheter

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Solgunn sitt

Om forfatterne:
Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby er initiativtakerne bak prosjektet Norske hemmeligheter. Det er inspirert av Frank Warrens PostSecret, og ble startet i 2009. Både Finstad og Østby er utdannet illustratører ved Norges Kreative Fagskole.
Norske hemmeligheter | Finstad på Forlagsliv