Vi er inne i en spennende tid. Det er mye som skjer i vår andedam. Og siden vi også er inne i slutten av en Stortingsperiode er det mye departementer og regjering vil ha unnagjort. Hos oss merkes det på at høringer til ulike lover og utredninger står i kø. NBUs styre leser seg gjennom den ene utredningen etter den andre, diskuterer foreningens synspunkter og arbeider seg fram til en uttalelse som viser hva nettopp vår forening mener i den aktuelle saken. Det dreier seg om alt fra hvordan norsk kulturpolitikk skal se ut i årene framover til hvordan statlige stipender skal fordeles og behandles. Det er mye å lese, mye å forstå og mye å mene noe om. Som regel går slikt nokså ubemerket forbi medlemmene, de stoler på at styret og administrasjonen tar seg av dette på best mulig måte for oss alle. Men noen ganger er utredningen eller lovforslaget av en slik art at høringsarbeidet har nasjonal interesse. Slik har det i hvert fall vært med bokloven. Jeg vet at noen av medlemmene har satt seg inn i hva dette lovforslaget går ut på og hva NBU og andre organisasjoner har ment i sine svar. Men jeg har også inntrykk av at mange ikke er helt sikre på hva dette egentlig dreier seg om, bortsett fra at det har med fastpris på bøker å gjøre. Jeg vil derfor skrive litt om de ulike spørsmålene i høringen, det var femten av dem, og hva NBUs styre har ment om den.
Formålet med lovarbeidet kommer fram i følgende fra høringsbrevet: ”Litteraturen står i en særstilling i arbeidet med å trygge og utvikle norsk språk generelt og norsk skriftkultur spesielt. I tillegg til de godt etablerte forfatterne kommer det stadig nye litterære stemmer til. Mengden av bokutgivelser i ulike sjangre og den store interessen for å lese nyere norske bøker vitner om en levende litterær kultur. Norges sammensatte virkemiddelapparat kan derfor sies å være vellykket både litteratur- og språkpolitisk. Litteraturens betydning for å styrke det norske språket begrunner ytterligere behovet for litteraturpolitiske virkemidler.
Hovedmålene for litteraturpolitikken er kvalitet, bredde og tilgjengelighet. Det er bra at vi leser ulike bøker – det er berikende for kultur og demokrati at mange forskjellige tanker spres og diskuteres. Regjeringens politikk er å legge til rette for at et mangfold forfattere kan skrive god litteratur som dekker et mangfold av temaer i et mangfold av sjangre, og at litteraturen er godt tilgjengelig for lesere i hele landet. En bærekraftig litteratur krever et bredt og mangfoldig boktilbud. Det er et kulturpolitisk mål at det ikke bare blir utgitt potensielle besteselgere, men at det lesende publikum skal kunne velge blant et mangfold av litteratursjangre og titler fra et mangfold av forfatterstemmer. For å oppnå disse målsettingene må de litteraturpolitiske virkemidlene gi gode rammebetingelser for hele den litterære verdikjeden, fra forfatter via forlag, bokhandel og bibliotek til leser. Det er viktig at et bredt utvalg av litteraturen skal være tilgjengelig for folk der de bor, og at prisene skal være like både i sentrale strøk og utkantstrøk. Nettbokhandlenes bidrag til litteraturens tilgjengelighet er betydelig, men landets bokhandlere i gatebildet vil fremdeles være viktig for aktiv formidling av et mangfoldig litteraturtilbud”. Det første høringsspørsmålet dreier seg om en formålsparagraf bygget på nettopp dette, men i en konsentrert form. NBU støtter dette, men savner en henvisning til barn og ungdom i formålsparagrafen.
I spørsmål to tas det opp om loven også skal innbefatte e-bøker. Vi svarer her at vi er overbevist om at elektroniske bøker vil bli en viktig del av bokmarkedet i fremtiden og at det er viktig at disse bøkene sidestilles i bokloven. Bøker for barn og ungdom kommer stadig oftere ut som e-bøker og som applikasjoner. Vi mener helt klart tradisjonelle e-bøker må sidestilles med papirbøker i loven og mener også prinsipielt at applikasjoner og ulike berikede bøker også bør det, uten at vi kan konkludere med at dette er mulig for de siste. Hvis det er mulig og tilrådelig bør applikasjoner og berikede e-bøker omfattes av bokloven. Det samme bør ulike strømmingstjenester av bøker gjøre. Det viktige her, etter NBUs syn, er at utgaver som kommer ut samtidig behandles likt. Dette er noe vi vet er krevende teknisk, det er vanskelig å sette grenser mellom ”berikede e-bøker”, som kan være e-bøker med lyd, animasjoner, oppgaver etc. og dagens dataspill.
I det fjerde spørsmålet skriver departementet i sitt lovforslag: ”Representanter for forfattere, oversettere og leverandører kan samarbeide om standardkontrakter som inneholder bestemmelser om royaltysatser for forfattere og provisjonssatser for deres agenter, samt oversetterhonorar.” Dette er NBU selvsagt enige i, men mener at også illustratører skal være med og derfor svarer vi at det heller bør stå: ”representanter for forfattere, illustratører, oversettere og leverandører kan samarbeide …”
Normalkontrakten inneholder bestemmelser om fordeling av royalty mellom forfatter og illustratør, denne beregnes etter sidetall og hvor stor andel sidene som er hhv. tekst og illustrasjoner. For en bildebok er ofte fordelingen mellom forfatter og illustratør 50/50. NBU ser på det som viktig at forfattere og illustratører skal ha kontroll over og eierskap til sitt verk. Vi vil også presisere at forfattere ikke ser på hverandre som konkurrenter og ikke ønsker å under- eller overby hverandre når det gjelder utgivelser. Å skrive bøker er å utøve kunst, en tittel konkurrer ikke med en annen om kjøpernes gunst slik vaskemiddel og brus gjør det. Å beholde muligheten til normalkontrakter vil bety at forfatterne fortsatt vet at deres rettigheter er ivaretatt i samarbeidet med forlagene. Et bokmarked uten slike normalavtaler vil antagelig føre til at både forfatter og forlegger må bruke advokater for å sette opp individuelle kontrakter.
De neste spørsmålene dreier seg om fastpris og om den skal være obligatorisk eller frivillig. NBU går her inn for obligatorisk fastpris. Vi mener at ulike bøker ikke kan konkurrere på pris, bøker er individuelle kunstverk og folk kjøper ikke ei bestemt bok fordi den er billigere enn en annen, man kjøper bøker fordi man ønsker å lese nettopp den boka eller det forfatterskapet. Vi mener også at det ikke skal gis anledning til å publisere billigutgaver av bøker mens de fortsatt er i fastprisperioden. Når det gjelder lengden på fastprisperioden, nevnes det flere alternativer i høringen, dagens fastprisperiode er et av alternativene. NBU mener at fastprisperioden bør gjelde hele året etter utgivelsesåret, selv om vi ser det litt uheldige at dette medfører at bøker dermed får ulik fastprisperiode. Dette er ikke et av alternativene som er listet opp, men vi tror det er det beste. Er ikke det mulig går vi inn for at perioden skal vare i 12 måneder etter utgivelsen. Spørsmål åtte i høringen dreier seg om muligheten til å inngå rabattavtaler. NBU mener at rabattene bør være på linje med dagens rabatter. Det bør gis mulighet til større rabatt for folke- og skolebibliotek enn til vanlige salgskanaler. Adgangen til rabatt bør være lik for alle sluttkunder.
Det neste spørsmålet dreier seg om alle bokhandlene skal ha plikt til å skaffe alle bøker de ikke selv har inne. Det mener vi de skal ha plikt til, så lenge det dreier seg om en butikk som i hovedsak driver med boksalg og ikke bare er et supermarked med noen bokstativ mellom bleier og kattemat. Vi mener også at det må gis utvidet adgang til abonnementer for bokhandlene. Det er ordninger hvor butikkene får rabatt mot å måtte ta inn et visst sortiment. NBU mener at de abonnementsordningene som finnes i dag må tillates videreført i den nye bokloven og at ordningen bør styrkes. Utbredelsen av litteratur med mindre salgspotensial er avhengig av denne ordningen og vi tror det vil få negative konsekvenser for alle parter om den blir borte. Vi tenker derfor at en videreføring av muligheten for abonnement er svært sentral i hele bokloven. NBU ser i dag med bekymring på utvalget i mange bokhandler, hvor få titler får stor oppmerksomhet og hvor sortimentet er begrenset. Vi er også bekymret over utviklingen med det pallesalget av barne- og ungdomsbøker vi ser mange steder. NBU ønsker aller mest en ordning hvor rabatter, abonnement og formidlingsaktiviteter er knyttet sammen, slik at nye og spennende forfatterskap blir trukket fram i bokhandlene og hvor ikke bare bestselgerforfattere får oppmerksomhet og eksponering. Det tas også opp et spørsmål om det skal være bestemmelser som hindrer at en bokhandelkjede som eies av et forlag skal ha andre betingelser enn andre eller at forlag skal kunne nekte å selge bøker til konkurrerende butikker. Vi ser hvordan det er i land uten boklov, hvor forlag og bokkjeder har et tett samarbeid basert på eierskap og hvor bøker fra små forlag ikke har noen mulighet til å få sine bøker ut i butikkene. En boklov med bestemmelser om leveringsplikt og ikke-diskrimineringsprinsipp vil hindre en slik utvikling. Så lenge lovens formål er kulturpolitisk mener vi at slike bestemmelser kan forsvares og at et fungerende bokmarked er avhengig av at alle bøker er tilgjenglig til like vilkår i alle butikker. Vi synes en rabattordning hvor rabattene ikke bare går på omsetningsmengde, men også er avhengig av aktiviteter i butikkene, virker bra. Vi støtter tanken om et øvre tak på rabatt er på maksimalt 50% og at butikkene og kjedene må vise til reelle aktiviteter i markedsføringen av den aktuelle boka for å oppnå høyeste rabatt. Mange av forlagene som gir ut bøker for barn og ungdom er små og har en presset økonomi. Vi har med bekymring sett på utviklingen hvor enkelte bokhandelkjeder krever svært høye rabatter og hvor man krever ekstra betalt for eksponering av bøker utover å sette dem i hylla. NBU tror derfor et avansetak sammen med bestemmelsen om markedsføring og formidling for å oppnå høy rabatt vil styrke både forfattere og forlag.
Dette er altså noen av de punktene som er omhandlet i lovforslaget og vår forenings synspunkter på disse. Så får vi bare håpe at lovarbeidet nå går raskt gjennom departementet og Stortinget, slik at loven kan vedtas i denne perioden. Som dere sikkert vet, har Fremskrittspartiet lagt fram sitt eget lovforslag, hvor de går inn for fri konkurranse på bokmarkedet. For meg virker det som de ikke skjønner at litteratur er kunst og ikke ordinære varer hvor ulike alternativer er omtrent like bra.