Magien herjer i Arven, og med hovedpersonen Daire Santos. Her er det indiansk sjamanisme som vever IRL og det overnaturlige sammen. Ikke en vampyr i sikte, men vi får et glimt av overnaturlige zombier. For ikke å glemme kjærligheten, het og mystisk.
Paranormal romance kalles sjangeren, og dette er en kjærlighetshistorie, også. Selv om dette først og fremst er fortellingen om Daire Santos, hovedpersonen i Arven, og det som skjer med henne når hun nærmer seg den magiske 16 års-grensen. Da forløses de medfødte evnene hun har arvet fra indianerslekten til den avdøde faren. Daire opplever at tiden stopper og at hun blir forfulgt av lysvesener. For henne er det virkelig, men de rundt henne tror hun får anfall og er syk. Alternativet til å bli lagt inn på psykiatrisk klinikk og bli medisinert, er å bo hos farmoren hun aldri har møtt, som er indianer og sjaman i Enchantment, New Mexico.
Hovedpersonen oppdager helt nye sider ved seg selv sammen med den kloke og bestemte bestemoren. Daire bor plutselig på ett sted etter en flakkende oppvekst sammen med moren som er make up-artist på filminnspillinger. Hun begynner på videregående og går på skole for første gang i sitt liv. Hun får testet hvor mye hun har lært på nettskole, og opplever at det er noe helt annet å bo på filmsett fra Hollywood og være annerledes i et småbymiljø hvor det er de populære som bestemmer.
Daire opplever noen intense drømmer hvor hun møter en høy, bredskuldret ung fyr, vakker med blå øyne og langt svart hår. Han ligner veldig på en ubehagelig ung kar Daire møter når hun kommer til Enchantment, men hun forstår ikke hvordan de kan være en og samme person. Drøm og virkelighet blandes og setter Daire på prøver mot krefter hun aldri hadde kunnet forestille seg.
“Jeg åpner et øye og ser inn i det skarpe lyset som faller skrått ned på meg. Det er en svart fjær jeg holder i hånden. Fjæren til en ravn.
Jeg skjønner med en gang at den stammer fra min Ravn, fra han som rev meg i filler.”
Det er lett å se for seg hvordan Arven kunne ha vært en film (det blir den også). Menneskene i boka skisses raskt opp, vi får alltid hvordan de ser ut, hva de har på seg og hvor de befinner seg. Daire er høy og tynn og svartkledd, og har alltid på seg en gammel militærjakke – og et par (svarte) skinnstøvletter hun kjøpte da hun var med moren på en filminnspilling i Paris. Moren har platinafarget hår med rosa striper, en glitrende sten i piercet nese og snakker alltid masse. Bestemoren Paloma er liten og har et stort hjerte, og en egen evne til å lese tanker – og bor i et lite murhus med en bugnende hage full av grønnsaker og urter. Gamle biler støver rundt i Enchantment som ville vært veldig alminnelig kjedelig dersom ikke det var for at magien var like i nærheten, hele tiden.
Det skimrer av noe apokalyptisk i denne historien, det underjordiske er for nær virkeligheten til at det er trygt – og Daires oppgaver viser seg å handle om mer enn å finne ut av seg selv, her er det mer enn henne som må reddes.
Arven er en spennende historie. Den indianske magien er et eksotisk bakteppe som man kan lese mer om andre steder, om man vil vite mer om å hamskifte og dyreånder. Sjamanismen erstatter den populære og etterhvert velbrukte vampyr-mytologien vi kjenner fra blant annet Twilight- og True Blood-seriene og blir en ny og spennende ingrediens. For de som leser mye fantasy-aktig litteratur, vil kanskje Arven fort bli forutsigbar, kan hende til og med kjedelig. Bildet av helter og skurker i denne historien er hårete overtydelig. Historien er lettbeint, men også full av overraskelser, dyreånder, nye typer monstre og mytiske skikkelser.
“Ravnen
Ravnen lærer oss om mystikk, magi og bevissthetsendringer. Han viser oss hvordan man gir det formløse form, og hjelper oss å få øye på våre største svakheter. Slik lærer han oss at vi har evnen til å forandre alt, så lenge vi har mot til å se det i øynene.”
De som er spente på fortsettelsen kan enten kaste seg over Echo på engelsk eller spare til den norske oversettelsen, som kommer allerede i slutten av april. Den tredje, Mystic, kommer ikke på engelsk før i november. De som venter på resten, kan følge med på De utvalgte-serien på nettsiden hvor man kan høre opplesinger og se videoer. På Facebook får man smuglese i den nye boka og tips om annet ekstramateriale, som novellen Daire meets Ever. Forfatteren har også profil på Twitter, hvor hun prater med fans og forteller hvor hun signerer bøker neste gang.
Forfatteren Alyson Noël har skrevet to serier før, i Norge er hun mest kjent for De udødelige.