Elevar i ungdomsskolen les bøker. Dei får i oppgåve av læraren å presentere bøker. I tillegg skal dei skrive om forfattaren. Derfor blir mange ungdomsbokforfattarar kontakta av elevar som ber om hjelp. Enkelte vil ha veldig mykje hjelp. Andre nøyer seg med lite.
nrk.no hadde nyleg eit artikkel om temaet, der dei reiste spørsmålet om elevane er late. Om dei er frekke. Og utakknemlege. Forfattarane som svarte, hadde mest gode erfaringar, men også litt dårlege. Artikkelen vart også kommentert på Facebook.
Mange forfattarar er kanskje i tvil om kva dei skal svara på og ikkje. For av og til vil eleven ha deg til å skrive oppgåva for seg. Først kjem litt skryt og nokre uskyldige spørsmål. Så kjem spørsmål av typen: Kan du gje eit handlingsreferat av boka di? Kan du beskrive miljøet og personane i boka? Kva er vendepunktet i boka? Slike ting var det vel meininga at elevane sjølve skulle finne ut av? Kva gjer andre forfattarar? Er det tips å hente?
KVA SVARAR FORFATTARAR?
NBU-sida har stilt nokre spørsmål knytta til slike forfattararsvar. Vi har spurt nokre av dei som møter elevar på skolar og som ofte blir kontakta på grunn av skoleoppgåve, Arne Svingen, Kari Sverdrup, Ingelin Røssland, Hilde Hagerup.
1) Kor mykje tid bruker du på å svara på epostar og telefonar frå elevar som vil ha hjelp til oppgåve?
Arne: Så lenge man har en god hjemmeside som besvarer alle de vanlige spørsmålene, slipper man unna veldig mange direkte henvendelser. På hjemmesiden ser jeg også hva de har søkt på, dvs. at jeg vet mye om hva de trenger svar på angående bøker, forfatterskap og person til oppgaver og prosjekter. Men hva spørsmål om privatlivet mitt har med oppgavene å gjøre, har jeg aldri skjønt.Kari: Henvendelsene kommer gjerne i bolker på høst og vår. I år (mellom vinterferie og påskeferie) har det kommet mange flere spørsmål enn tidligere. I disse periodene bruker jeg nok omkring en halvtime pr dag – mindre hvis spm kommer i kommentarfeltet på hjemmesiden, for der er mengden tegn begrenset (slik som på twitter.) Kommer det intervju på e-post bruker jeg mye lenger tid. Men altså, dette gjelder de periodene hvor elevene tydeligvis har prosjektarbeid (samtidig på veldig mange skoler.)
Ingelin: Eg brukar ikkje så mykje tid på dette lenger. Har fått laga ganske bra heimesider med mykje informasjon (http://ingelin.no/om-ingelin/) . Ungdommar blir oppfordra til å stilla spørsmål direkte på sida der. Så eg brukar vel neppe meir enn 5-10 minutt i veka. Dei fleste er høflige og stiller relevante spørsmål. Sjå http://engelwinge.no/sos/index.php
Hilde: Jeg bruker et sted mellom fem minutter og en halvtime pr elev. Jeg har ikke oversikt over hvor mange henvendelser jeg får – noen ganger er det flere i uka og noen ganger er det ingenting. (Mest det siste!)
2) Kva slags type spørsmål svarar du velvillig på?
Arne: Originale, gode spørsmål som jeg ikke besvarer på hjemmesiden.
Kari: Jeg svarer gjerne på spørsmål om ideer, skriveprosess, tanker om fortellerspråk, sammenligning av flere bøker. En del elever skriver og spør om intervju på telefon eller e-post. Det gjør jeg alltid, for de elevene kommer nesten alltid med gode og gjennomtenkte spørsmål og har lest bøkene nøye.
Ingelin: Til dette spørsmålet så har eg laga ein video som ligg på mine heimesider og på youtube. Det er ein guide til elevar som skal skriva oppgåve om forfattarar. Del den gjerne:-)! Etter eg laga denne videoen har eg ikkje fått dei to spørsmåla eg seier at eg ikkje svarer på:-)
Her er lenke til artikkel og video på heimeside: http://ingelin.no/om-ingelin/2012/10/25/til-deg-som-har-bokprosjekt.html
Her er lenke til artikkel og video på heimeside: http://ingelin.no/om-ingelin/2012/10/25/til-deg-som-har-bokprosjekt.html
Hilde: Jeg svarer på det aller meste. Men det er klart det er ekstra hyggelig med elever som har lest og likt og tenkt og har spennende spørsmål. Noen ganger har de tenkt lenger enn meg, eller de har nettopp lest og tenkt på en bok jeg var ferdig med noen år tidligere og kanskje ikke husker så godt. Da er det i hvert fall spennende å snakke med dem! Men det er også utrolig gøy å få henvendelser fra ungdommer som ikke er like skoleflinke, og som skriver mailer fulle av skrivefeil og med ikke særlig gjennomtenkte spørsmål, men hvor det likevel skinner igjennom at man har truffet. Da tenker jeg at jeg kanskje har fått være med på å gjøre litteratur tilgjengelig for en ny leser, og da blir jeg både glad og stolt og smiler resten av dagen!
3) Kva slags spørsmål svarar du motvillig på?
Arne: Når de ringer, hender det at jeg svarer på spørsmålene deres uansett. Men jeg vil jo helst ikke at de skal ringe, det er veldig forstyrrende. Utrolig mange ringer på søndager mens jeg lager middag! Jeg har i tillegg fått ganske mange tulletelefoner fra lesere, det er nok noen som blander meg som person med bøkene mine. Jeg vurderte en periode å få meg hemmelig telefonnummer, men i det siste har det vært ganske stille. Heldigvis.
Kari: Egentlig tror jeg ikke at jeg svarer motvillig på noe, da avviser jeg heller spørsmålet.
Ingelin: Svaret finst i videoar og tekst som er nemnt ovafor.
Hilde: Jeg er ikke så veldig glad i spørsmål om den skrivende delen av familien min, men jeg skjønner at det er relevant for elevene så jeg svarer i vei så sant jeg vet svaret!
4) Kva slags type spørsmål svarar du ikkje på (men seier i staden at dei får lesa boka, eller at det er eit spørsmål det er meininga dei skal finne ut av sjølve)?
Arne: He-he, når de åpenbart vil at jeg skal skrive oppgaven for dem, får de ingen svar av meg. Boka får de lese selv. De må også tenke litt selv. Jeg har hørt at det er sunt for hjernen.
Kari: Jeg svarer ikke på hva tema er, hva budskapet i boka er, og private spørsmål om mann og barn. Spørsmål om å skrive sammendrag av handlingen avviser jeg også.
Ingelin: Det same som på spørsmål 3
Hilde: Sånne spørsmål har jeg aldri fått.
5) Oppfattar du elevane som late/frekke/takknemlege?
Arne: Når de ringer, er det ingen som presenterer seg og en del vil ikke si hva de heter. Det finner jeg litt pussig. Jeg besvarer bare et fåtall mailer, jeg har ikke kapasitet til mer enn det. Noen elever hadde sikkert fått en aha-opplevelse om de hadde oppdaget Google. Det er visst en søkemotor. Den hjelper deg til å finne ut ting om forfattere. Aha!
Kari: Synes ikke de er frekke, men en del forsøker å velge enkleste vei og gjøre minst mulig arbeid. Det er ikke så mange som takker for svaret, men de elevene som gjør grundig forarbeid og legger arbeid i spørsmålene takker alltid. Og en del sender oppgaven i ettertid. Det setter jeg pris på. Jeg har jo jobbet ganske mange år i skolen, så jeg kjenner jo igjen «lettvint-teknikkene». Og bare så det er sagt- jeg forsøker å avvise med humor, ikke bare surt.
Ingelin: Det er kanskje to gonger eg har opplevd frekke elevar. Dei er stort sett veldig entusiastiske og skriv at dei elskar boka eg har skrive og at dei er min aller største fan og sånn.Hilde: Jeg opplever elevene som hyggelige og takknemlige, men refleksjonsnivået varierer så klart. Det synes jeg vel er som man kan forvente det.
6) Korleis reagerer du på at elevane kontaktar deg? (dritlei/smigra osb)
Arne: Jeg får mye kontakt med lesere gjennom skolebesøkene – og det er veldig verdifullt og hyggelig. Utover det er jeg ikke opptatt av å ha noe særlig kontakt med leserne. Bøkene får leve sitt eget liv der ute!
Kari: Hjemmesiden tar jo av det verste trøkket. Skal ikke legge skjul på at jeg blir litt oppgitt over dem som tar enkleste utvei og ikke gidder legge arbeid i forfatter/bokprosjektene. Men jeg blir ordentlig glad over de som henvender seg med gode og gjennomtenkte spørsmål. Det er hyggelig å vite at det er noen som leser mine bøker og er glade i dem. Men smigret? Nei … glad, ja!
Ingelin: Eg blir glad og kjenner at forfattarjobben har meining når dei fine spørsmåla kjem frå engasjerte elevar, men er det frekkingar så blir eg vel litt oppgitt. Men det heile hamnar på plussida for min del.Hilde: Jeg synes det er utrolig hyggelig at de gidder å bruke tida si på bøkene mine. Man vet jo aldri – når man gir ut en ny bok, om noen i det hele tatt kommer til å lese den. Det er i hvert fall noe jeg tenker en del på. Og så synes jeg det er flott at de tar kontakt, jeg liker godt dialogen med leserne og jeg skjønner ikke helt at noen ikke gjør det.