Hva legger vi egentlig i begrepet «lettlest»? Dessverre nesten alt mulig. Det er et svært tøyelig og relativt begrep. Lettlest forutsetter at det fins tyngre tekster, og at det lettleste er en tekst som er tilpasset på en eller annen måte.
Det skriver forfatter og litteraturkritiker Linn T. Sunne i en kommentar på barnebokkritikk.no.
«Lettlest er mantraet som skal frelse alle barn. De som er så heldige at de liker å lese, klarer seg alltids selv, og de andre skal få lettleste bøker. Lettlest skal tenne lesegnisten, gjøre lesinga morsommere enn pc og fotball og amerikanske tv-serier, gjøre barna til lystlesere, fordi vi vet at det går så mye bedre med de som leser fordi det er gøy. Lesekompetanse er en nøkkelferdighet for å klare seg i alle fag, og vi vil jo gjerne at barna våre skal gjøre det godt i alle fag og ha gode muligheter i utdanningssystemet.»
Det skriver forfatter Linn T. Sunne i en artikkel på barnebokkritikk.no.
«… hva som gjør en tekst lett å lese er ikke et spørsmål det finnes ett entydig svar på. Det kommer an på hvor barnet befinner seg i leseprosessen, hvilke eventuelle spesifikke lesevansker han eller hun har, og det avhenger også av personlig smak. (…) Lettlest som et samlebegrep blir nærmest meningsløst. Hva gjør den spesifikke boka lettlest? Det bør spesifiseres på hver enkelt tittel.»
Hva tenker forfatterne om hva som er lettlest?
Slik tenker Linn T. Sunne sjøl:
«Min personlige favoritt når jeg skal skrive lettlest er luft. Jeg liker luft rundt teksten, luft i teksten, det vil si et skriftbilde som ikke er tett. Noen ganger skriver jeg spesifikt lettlest, men uansett hva slags bok jeg skriver, ønsker jeg at boka skal være så tilgjengelig som mulig. Da syns jeg god plass rundt teksten er fint, det gir meg mulighet til å dele inn teksten og jeg syns det gir et godt estetisk bilde. Andre forfattere tenker annerledes når de skriver lettlest, min erfaring er at retningslinjer fra forlagene er få. »
Hva med kvaliteten på lettlestbøkene?
«(…) det kan gå utover kvaliteten når forlag og forfatter prioriterer bøker til innkjøpsordningen, og det i andre enden sitter kjøpere som ønsker seg lettleste bøker til barn, barnebarn og elever uten at de reflekterer veldig over kvalitetsnivået i bøkene.
Anmeldere av barnebøker må som regel prioritere hardt for å få spalteplass. Det kommer hundrevis av nye barnebøker hvert år, og kun en brøkdel blir anmeldt i trykte medier. Oppblomstringen av bokbloggere, boktvitrere og biblioteker på facebook kan føre til økt oppmerksomhet, men disse går heller sjelden i dybden. Vi vet ikke nok om kvaliteten på norske lettlestbøker fordi det anmeldes sjeldnere, sjeldnere forskes på, og kanskje føler en del forfattere at det bare er å skrive i vei? Tilbakemeldingene er i alle fall få.»
Les mer om Linn T. Sunnes vurderinger omkring kvaliteten på lettlestbøker: