Som noen sikkert har fått med seg er vi flere bokbloggere som har testet ut Digitalbok touch – lesebrettet til Cappelen Damm. Jeg er glad i duppedingser, men er samtidig en konservativ papirelsker, men tok i mot lesebrettet med iver og glede. Noen innledende tekniske problemer som jeg fikk god hjelp av Cappelen for å løse gjorde at det tok litt tid å komme i gang. Deretter var det et par tastetrykk og vips! så har man en bok eller to på skjermen. Jeg valgte noen barnebøker til barna, og et par titler til meg selv.
Den er rar altså. En liten sort sak, men grå skjerm, som kjennes litt merkelig å holde i forhold til å holde en bok. Hard og firkantet. Ikke myk og flaprete. Og jeg som er en slem pocketleser, som vrenger bøker, gir de eselører og streker både her og der – jeg følte jo at dette var en fremmed verden og at veien forbi bokstaver og skjerm og inn til innholdet var lang. Men som med så mye annet så er det en vanesak. Når jeg først var i gang, så var det veldig greit å lese fra brettet. Lese inne og lese ute. Laste ned. Forstørre. Skifte skrift. Legge inn bokmerker. Hoppe til steder i boka. Litt rar touchskjerm i forhold til andre type brett, den blinker litt innimellom, men det er normalt står det.
Jeg forstår begeistringen til de som reiser mye, slik som Janicke. Man kan få med utrolig mange bøker på liten plass. Batteriet varer lenge, og det er enkelt å lade. Jeg derimot kommer ikke til å lese så mange bøker på den av den enkle grunn at jeg elsker papirbøker; lukta, hvordan de er å ta på, vekten, lyden – alt. Men lesebrettet jeg fikk har på ingen måte blitt liggende i et hjørne for jeg har to gutter på 11 og 13 år som har kastet seg over det og bruker det mye. Akkurat nå fortida har yngstemann det med på skolen hver dag og leser på det når han er ferdig med andre ting.
Jeg har ikke noe å sammenligne med, men som lesebrett fungerer dette fint selv om jeg ikke kommer til å bli en flittig bruker.