– Jeg liker å bruke fantasien og skape spenning. En stund prøvde jeg å skrive bøker for voksne, og forsøkte så hardt jeg kunne å si noe smart om livet, men det var liksom ikke noe som ikke andre hadde sagt bedre tidligere.
Det seier Jan Tore Noreng, ny medlem i NBU i april. Han bur i Mefjordvær på Senja, og har så langt gjeve ut to bøker, Dødens skole (2011) og Drømmejegeren (2013). Den siste er ein fantasyroman om fortid og framtid. Krigareleven Evo er 14 år og skal forsvare moristammen og landsbyen mot det landsbyrådet seier er dei bitraste fiendane deira: skogsboerne. I debutboka møter vi Rikard, som ein morgon hamnar i ei rekkje mystiske og grufulle hendingar.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Jeg tror jeg ble forfatter fordi jeg syntes ord var så pene på papiret. Det er den der dragningen som forfatterspirer har til det tomme arket. Dessuten trivdes jeg veldig godt i mitt eget selskap da jeg vokste opp, og hadde et stort, indre liv. Noen har det sånn, tror jeg, og ender opp med å tegne, skrive låter eller tekster. Jeg spilte i band og fotograferte, men måtte spørre meg selv på et tidspunkt hva jeg EGENTLIG syntes jeg var god til. Å fortelle historier, ble svaret. Så jeg begynte å skrive uten å tenke på noe annet enn at selve fortellingen skulle bli bra, og vips! (synes jeg selv) så sier man noe smart om livet osv.
– Kvifor valde du å skrive for barn/ungar?
– Det ble bøker for barn og unge fordi det på en eller annen måte er større spillerom der, mer aksept for det viltre og fantasifulle. Dessuten brukte jeg selv mye av tiden som barn og ungdom til å undre meg. Kult hvis jeg kan bidra med noe sånt for dagens unge.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Spesielt opptatt av? Som utdannet lærer vet jeg at barn og unges fantasi ikke på noen måte er ødelagt av millioner av kanaler og nettsurfing. Jeg har full tro på at det samme som fikk mennesker til å elske fortellingene rundt leirbålet for tusener av år siden, fremdeles er tilstede. Det finnes masse håp i det. Forøvrig synes jeg man skal lese høyt også for de eldste elevene i skolen, og mener at Paradise Hotel må forbys.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Jeg liker å lese og se på film. Jeg liker å lage mat en gang i blant, men er kun på amatørstadiet. Dessuten har jeg utviklet en sosial side etter fylte tredve, et utadvent aspekt som utfyller den innadvendte særingen som jeg også uten tvil er.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg forventer fellesskap.