Bok 2 i Begynnelsens bøker-trilogien
Sjanger: Fantasy (ungdom)
Originaltittel: The Fire Chronicle (2012)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: John Grande
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202341961
Sider: 491
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Denne omtalen er en del av Bokbloggturnéen, der flere bloggere mottar samme bok og skriver om den i tur og orden. Det var Askeladden som var først ute, etterfulgt av Ellens Oase, og i morgen vil Ungdomsboka si sin mening – men i dag er det min tur.

OBS! Dette er en anmeldelse av en oppfølger. Om du ikke har lest Smaragdatlaset, anbefaler jeg at du leser denne omtalen med forsiktighet da den kan inneholde spoilere i forhold til første bok.

****
Forlaget om boka: Etter forrige vinters stormfulle hendelser lengter Kate, Michael og Emma etter å fortsette jakten på sine forsvunne foreldre. Men nå er de selv i stor fare, og derfor gjemmer trollmannnen Stanislaus Pym dem bort på Edgar Allan Poes hjem for håpløse og uforbederlige barn. Der, sier han, skal de være trygge.Så feil han tar.Snart finner fienden barna, og etter en vill jakt havner Kate hundre år tilbake i tid, i et farefullt og fortryllet New York. Mens hun ser etter en måte å komme seg tilbake til broren og søsteren på, møter hun en mystisk gutt hvis skjebne på intrikat – og farlig – vis er bundet til hennes.I mellomtiden har Michael og Emma reist av sted for å lete etter den andre av Begynnelsens bøker. En rekke ledetråder fører dem til en skjult verden hvor de må forsere bitende snøstormer, oppspore en gammel krigerorden og møte grufulle uhyrer. Kommer Michael og Emma til å finne den sagnomsuste ildens bok – og bli herre over kraften den bærer – før de mister Kate for godt?Annen del av den bestselgende Begynnelsens bøker-trilogien er full av spenning, humor og varme og fører Kate, Michael og Emma nærmere familien sin – og til trolldommen som kan redde, eller tilintetgjøre, dem alle.
****

Jeg storkoste meg i grunn med den første boka, og hadde rimelig høye forventninger til oppfølgeren. Er det ikke deilig når forventninger blir innfridd?

I omtalen min av Smaragdatlaset skrev jeg at jeg er svak for omslaget. Det gjelder denne boka også. Det gir følelsen av at man er i ferd med å åpne en klassisk fantasy/eventyrfortelling. Denne gangen ser vi en eldre mann og to barn (bare to? hvor er den tredje, lurer du kanskje på?) som med gru ser haugevis av rotter pile ut av det som ser ut som en åpen grav, utifra gravstøtten med det merkelige symbolet på. Igjen får vi tittelen i store, gullbokstaver – og bak selve maleriet, ligger noe som ser ut som et kart med håndskrevne notater. Mon tro om det blir endel reising på disse barna? Herlig!

Hendelsene i forrige bok var litt uklare for meg da jeg begynte å lese. Forleggere og forfattere bør seriøst vurdere å begynne hver oppfølger med en oppsummering av hendelsene så langt, for med ett år i mellom er det mildt sagt vanskelig å huske detaljene i denne serien – og ikke minst å skille den fra andre bøker jeg har lest i mellomtiden. Så det er ikke til å legge under en stol at jeg fikk en litt haltende start, og at jeg fortsatt ikke husker helt hvordan diverse ting henger sammen, men magien fra bok en er definitivt den samme.

I denne boka har barna altså fått tak i Atlaset. Det er Kate, den eldste av søsknene som er denne bokens verge, og målet er å finne den neste. Ildkrøniken er livets bok, og det antas forsiktig at det er Michael, mellomstemann, som er denne bokens verge. Men veien dit blir med ett langt mer komplisert når Kate ved hjelp av Atlaset teleporter seg tilbake til 1899 for å sette igjen en fiende der. Hun kommer nemlig ikke tilbake, slik hun pleier. Michael og Emma er igjen i nåtiden, Kate befinner seg i New York rett før Skillet – da magikerne gikk i glemmeboka etter eget ønske grunnet all diskrimineringen og mishandlingen de opplever i møte med ikke-magiske mennesker.

Og Atlaset er ikke lenger hos Kate, så hvordan i all verden skal hun komme seg tilbake? Og hva var det Atlaset sendte henne akkurat hit for uansett? Er det meningen hun skal gjøre noe?

Hvordan vil Michael og Emma klare seg (nesten) på egenhånd?

Forfatter John Stephens fortsetter i samme takt og tone som i forrige bok. På den ene siden får vi det mørket som kommer med det at foreldrene til disse barna er borte, på den andre siden får vi den behagelige og lystige humoren Stephens tilegner karakterene. Jeg digger dynamikken mellom søsknene, og jeg digger personligheten til hver og en av dem. Yngstemann Emma er en liten råtass som synes at storebrorens interesse for bøker er litt i teiteste laget, mens storesøster Kate holder orden på og ser etter sine to yngre søsken. Fortellingen om forholdet dem pakkes inn i en spenningsfull handling som holder leseren fast og absolutt gir mersmak.

Jeg skrev følgende om den forrige boka, og jeg kan ikke annet enn å kopiere det, for det er fortsatt like aktuelt:

John Stephens har funnet en god oppskrift: En generøs dæsj med Harry Potter, en klype Ringenes Herre og Hobitten, to deler Narnia, tre deler Lemony Snicket og strø over et eller flere valgfrie fantasy-spill. Bland så godt sammen med hovedingrediensen; Stephens egen tolkning av god fantasy for barn og unge, og smak til slutt til med Spiderwick-krønikene. Et voilá!

Og med dette mener jeg ikke at Stephens ikke har noe nytt å komme med. Joda, vi har hørt fortellingen om foreldreløse barns møte med farer før, men Stephens klarer absolutt (etter min mening i allefall) å gjøre det godt brukte plottet til noe eget. Varmen i forholdet mellom hovedpersonene og humoren er enormt sjarmerende. Dessuten er den akkurat passe uforutsigbar. Det er ikke kjempevanskelig å gjette seg til mye av det som kommer til å skje, men så smetter forfatteren inn situasjoner og vendinger det er vanskelig å se for seg på forhånd. Dette er kvalitet!

Jeg gleder meg til neste og siste bok. Cliffhangeren på slutten av denne boka gjør det i allefall umulig å la være å lese ferdig serien. Denne passer helt perfekt for en målgruppe som begynner i 9-10 årsalderen og et stykke oppover i tenårene. Jeg anbefaler serien varmt videre (men kanskje det er en fordel å vente til neste bok er ute, slik at man kan lese alle tre på rekke og rad…)

kortsagt-ildkrøniken

Andre bloggere om boka:
Askeladden
Born to be a reader

Bok-trailer til Smaragdatlaset:

Om forfatteren:
John Stephens er en amerikansk forfatter som jobbet med tv i ti år før han ble forfatter. Da jobbet han med tv-serier som Gossip Girl, Gilmore Girls og The O.C. Han bor i Los Angeles med kona, sønnen og hunden deres Bug.
Seriens hjemmeside | Wikipedia | goodreads