– Jeg tror det ligger en fortellerglede i bunnen av mitt forfatterskap. Jeg husker hvordan jeg som liten hørte på Lørdagsbarnetimen med hørespill som fortsatte neste uke. Når dagens episode var slutt, kunne ikke jeg vente en uke på å få vite hvordan det gikk, men skrev ned min egen fortsettelse. Og som regel syntes jeg at min versjon var bedre enn det NRK kunne presentere neste lørdag.

Det forteller Jørn Lier Horst, ny medlem i NBU i april.

Lier Horst har skrevet en rekke kriminalromaner for voksne, men debuterte i fjor også med spenningsserien CLUE som er beregnet for lesere mellom 10 og 14 år, og på nyåret kom de første bøkene i serien om Detektivbyrå nr. 2 for barn fra 6-10 år. Det handler altså om krim og spenning.

– Når jeg selv var 10-14 år, handlet lesning for meg om Hardyguttene, De fem, Frøken Detektiv og tordiveler som fløy i skumringen, sier krimforfatteren. – Det var spennende mysteriebøker som ga meg lyst til å lese mer. Med CLUE-serien har jeg forsøkt å gjenskape dette universet, men på en moderne måte, i et norsk miljø og karakterer med større dybde og personlighet. Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 er barnekrim hvor illustrasjonene til Hans Jørgen Sannes er en viktig del av bøkene. I form og innhold kan historiene kanskje minne litt om Astrid Lindgren sin mesterdetektivene Kalle Blomkvist, som jeg pussig nok først leste som voksen – etter å ha lest Stieg Larssons trilogi hvor hovedperson bærer samme navn.

– Kvifor valde du skrive for barn/ungdom? 
 
– I 2008 skrev jeg faktaboken Kriminalteknikk beregnet på unge lesere. Med den som utgangspunkt besøkte jeg en rekke skoler hvor jeg presenterte ulike spennende bøker i et fosøk på å skape leselyst. Det var disse skolebesøkeen som ga meg lyst til å forsøke å skrive skjønnliterært også for denne målgruppen.
 
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
 
– Jeg liker å tenke på bøkene mine som noe mer enn underholdning og noe mer enn bare spennende historier. I krimbøkene mine for voksne er det jo selvsagt slik at saken blir løst. Drapet bli oppklart, men jeg etterlater som regel leseren i dissonans og med en ettertanke om at det problemet som skapte forbryteren og forbrytelsen, ikke er løst. Krim handler jo om den verdenen vi ser rundt oss. Historiene har sitt utspring i sosial urettferdighet og sosial elendighet som vi alle kan kjenne oss igjen i. Dette realistiske trekket har jeg forsøkt å viderebringe i barne- og ungdomsbøkene.
 
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
 
– Når jeg ikke skriver, eller arbeider som etterforsker, forsøker jeg å tilbringe mest mulig tid sammen med familien. Gjerne utendør, på tur med Teodor i bånd.
 
 – Kva forventningar har du til NBU?
 
– For meg handler medlemskapet i NBU først og fremst om solidaritet og samhold, samt sosialt og faglig tilhørighet.