Juryen som skal kåre Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris er ikke uavhengig. Det mener professor i etikk, Knut J. Ims, ved Norges Handelshøyskole. I et intervju med barnebokkritikk.no trekker han fram flere betenkeligheter knytta til nominasjonsprosessene i hvert enkelt språkområde.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris deles ut for første gang 30. oktober. Flere av medlemmene i vurderingskomiteen står på lønningslister hos ulike forlag.  – Prinsipielt betenkelig, sier Ims.

Det er kulturdepartementet i hvert av de nordiske landene samt Åland, Grønland og Færøyene, som har ansvar for å peke ut representanter til vurderingskomiteen. Nordisk råd legger seg ikke oppi hvorvidt departementene delegerer oppgaven videre for eksempel til landets forfatterforening. Det fins ingen retningslinjer for hvem som kan utnevnes. Her til lands har Kulturdepartementet bedt NBU (Norske barne- og ungdomsbokforfattere) om innspill til aktuelle kandidater. Totalt teller komiteen 17 medlemmer og 6 suppleanter. Blant dem finner vi litteraturforskere, kulturjournalister, en redaktør og flere forfattere. Norge er representert ved forfatter og oversetter Lise Männikkö og førsteamanuensis Jonas Bakken, og med forfatter Endre Lund Eriksen som varamedlem og medansvarlig i det nasjonale nominasjonsarbeidet. Det samiske kunstnerrådet har utpekt forfatter og poet Karen Anne Buljo til å ta seg av det samiske. Medlemmene nominerer bøker fra hvert sitt område før de kårer vinneren sammen.

Knut Johannesen Ims, professor i etikk ved Norges Handelshøyskole.

Her er hele intervjuet med Knut J. Ims på barnebokkritikk.no:  

– Objektivt sett er det ikke full uavhengighet i denne juryen, slår Knut J. Ims fast. Han er professor i forretningsetikk ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Det er vel litt betenkelig når vinneren får hele 350 000 danske kroner?

– Den avgjørende faktoren er: Hvem har fått retten til å nominere bøker? Her har få personer mye makt over sitt område, og dermed også et stort ansvar.

Dersom Kulturdepartementet hadde stilt samme krav som vi gjør til kritikerne her på Barnebokkritikk, kunne verken Lise Männikkö eller Endre Lund Eriksen vurdert bøker fra forlag de jobber for. Det styrker ikke akkurat tilliten til nominasjonsarbeidet at noen av representantene mottar lønn eller honorar fra forlag?

– Det første spørsmålet er om noen av jurymedlemmene har økonomiske interesser som kan knyttes til bedømmelsen når de jobber for forlag som åpenbart er interessert i utfallet. Så kan man spørre hvor sterk denne bindingen er. Det er stor forskjell på å ha hele lønnen sin fra et forlag eller å ha bare fem prosent av sin lønn fra samme forlaget.

– Hvis jeg har oversatt en bok for et bestemt forlag, vil boka opplyse om det, men hvis jeg har mottatt honorar som konsulent for dette forlaget, vil det bare fremgå av selvangivelsen min?

– Det er verre hvis eventuelle bindinger og lojaliteter holdes skjult, for da vil ikke de andre i komiteen være klar over at du har en mulig binding.

– Andre bindinger enn økonomiske kan kanskje være vel så problematiske på litteraturfeltet?

– Den mest utbredte formen for korrupsjon, er vennskapskorrupsjon. Da handler man ut fra personlig lojalitet til venner. Dette gjelder ikke minst i utpeking av medlemmer til nominasjonskomiteer.

– Jeg nominerer deg for å fortelle deg hvor godt jeg liker deg, og så favoriserer du kanskje meg i en annen sammenheng?

– Men det kan også hende at jeg nominerer deg nettopp fordi jeg kjenner deg godt og derfor vet hva du står for og hvilken reell kompetanse du har.

– Det er altså også noen fordeler med å ha medlemmer i vurderingskomiteen som befinner seg veldig tett på feltet?

– Spørsmålet er hvor stort behovet for spesialkompetanse er i denne saken. Antakelig veldig stort. Det er ikke mange som har bred nok kompetanse til å vurdere hele feltet for barne- og ungdomslitteratur.

– Praksisen er den samme i vurderingskomiteen for prisen til beste voksenbok. Det er visst tradisjon for å ta med folk som står midt i feltet?

– I Norge er det også sterk tradisjon for at du selv avgjør om du er inhabil eller ikke. Med kritikken mot Jonas Gahr Støre [UD bevilget 6 millioner kroner til et selskap som eies av Støres venn] er denne praksisen kommet under debatt, men det er en god tanke at man avgjør selv. Det viser tillit til integriteten hos hver enkelt beslutningstaker.

– Selv med sterk integritet kan det bli mye makt fordelt på få personer?

– At samme person brukes om igjen i mange sammenhenger er så vanlig i Norge at vi har et eget uttrykk for det: «Tordenskjolds soldater». Man får god oversikt av å delta i mange sammenhenger, men man kan også lett få mange bindinger.

– Ville det vært mulig å sette ned en kvalifisert jury uten bindinger?

– Og er det ønskelig? Interesse er også en viktig kompetanse. Engasjerte mennesker gjør som regel en bedre jobb. De beriker ofte en gruppe.

– Da beveger vi oss bort fra jussens idé om objektiv bedømming?

– Etikk er vel så viktig. Nøkkelordet er integritet. Selv om man tilsynelatende har både økonomiske bindinger og vennskapsbånd, vil mange handle helt uavhengig av særinteresser. Jeg tror mange tar sitt personlige ansvar alvorlig. Et slikt ansvar må dominere hensynet til dine venner eller ønsker fra et forlag. Din integritet er ditt fingeravtrykk på alt du gjør. Det tar utgangspunkt i din karakter, dine aller beste egenskaper.

– Så hvorvidt den beste boka vinner, kommer altså an på kompetansen og integriteten til hvert enkelt medlem i komiteen?

– Det fins også en tredje faktor. Dette er en gruppebeslutning, og den vil avhenge av kvaliteten på samarbeidet i gruppen.

Hva med størrelsen på gruppa?

– Kvaliteten på en beslutning øker når flere er med i juryen, men det vil også kreve mye mer tid å komme til enighet. Prosessen blir dyrere.

Nordisk råd gir ingen økonomisk støtte til nominasjonsarbeidet. Det er opp til nasjonale myndigheter hvor mye ressurser som skal legges i dette arbeidet. Og med bare tre til å nominere fra hvert språkområde, kan kvaliteten på nominasjonsarbeidet med andre ord bli ganske lav?

– Viktige beslutninger bør ikke tas av få personer. Og alle vurderingskriterier må på bordet.

Jeg er mindre bekymra for det avsluttende juryarbeidet. Her er altså samarbeidsmåten avgjørende?

– I en god gruppeprosess vil en god samtale heve alles forståelse for hvilken bok som er best. Da vil kraften i det beste argumentet avgjøre.