Lammet Doris
I dag er samlesningsdag og vi skal blogge om Egalias døtre fra 1977, skrevet av Gerd Brantenberg. Jeg lånte boka og leste omtrent 20 sider. Koste meg veldig med kjønnstvister og morsomme ord. Perspektiver var snudd på hodet og stor respekt til Brantenberg – men jeg forsto at dette orka jeg liksom ikke lese som å lese en hel bok, hvis du skjønner. Takknemlig for innblikk i denne kultboka, men det holdt med en kikk. Hvis du er nysgjerrig på boka så følg med hos Elisabeth.
Siden sist har jeg også lest Lars Mæhle sin krim Den mørke porten som kom i år. Krim er en sjanger jeg aldri leser, og da synes jeg det blir vanskelig å skrive om den. Derfor lar jeg være, men les heller Bokblogggeir eller Elin sin omtale av boka.
Og til slutt kan jeg melde at den fine sauen som er oppkalt etter bloggen min døde under fødsel. Det var faktisk litt trist. Men jeg fikk lov til å gi lammet som overlevde et navn – et litterært navn selvfølgelig – og da ble det Doris, oppkalt etter et av mine store litterære helter; Doris Lessing. Tusen takk Drengen.
Søt, ikke sant?
Det var det! Ha en fin mandag videre.