Høytlesing som avkobling gir liten effekt på barns senere leseferdighet. Høytlesing som påkobling gir derimot læringsutbytte, men da må de lyttende barn trekkes aktivt med i lesedialog.

Det skriver Ole Peder Moy, lærer og skolebibliotekar i Arendal i en artikkel på Barnebokkritikk.no. (Bildet ovenfor viser Ole Peder Moy og dialogbasert høytlesing, hentet fra nettsiden)

Ole Peder Moy viser til forskning på effekten av høytlesing:

«Det vakte (…) en del oppmerksomhet da professor Carsten Elbro fra Center for Læseforskning ved Københavns universitet offentliggjorde resultatene av forskning på effekten av høytlesing. Blant et utvalg av 2. og 3. klassinger viste det seg at sammenhengen mellom høytlesing i hjemmet og senere leseferdighet var liten. Disse funnene må ikke tas til inntekt for et syn på høytlesing som unødvendig. Elbro understrekte at resultatene gjaldt høytlesing hvor det bare var den voksne leseren som var aktiv. Han oppfordret derfor å ta barnet aktivt med i høytlesingen ved å stille spørsmål, undre seg over nye ord eller snakke sammen om bilder i bildebøker.

Annen forskning viser derfor at høytlesing med dialog mellom barn og voksen har stor effekt. Det er altså god grunn til å fortsette med høytlesing, men å være mer oppmerksom på sammenhengen den forgår i med aktiv leser og aktiv lytter i samspill.

Fire nyttige lærdommer

Ingebjørg Mjør, universitetslektor og barnelitteraturforsker, disputerte i 2009 med doktoravhandlingen Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst. Hun har gjort resepsjonsstudier av høytlesingssituasjoner gjennom videoopptak av foreldre og barn. Utgangspunktet var en aktiv leseprosess, målet var å finne ut hva den voksne høytleser betyr for barnets resepsjon, forståelse og interesse. Mjør analyserte filmopptak av høytlesingssituasjoner med barn i alderen 1-2 år. Åtte familier deltok, og det begrensede antallet gjør at det ikke kan generaliseres ut i fra de funn hun gjorde. Det er imidlertid interessant å se at hennes forsiktige oppsummering av forsøket støttes av annen forskning. Mjør peker på fire former for meningsdannelse som den bevisste voksne høytleser kan lede barnet inn i:

  • Det å få øvelse i fiktiv mening eller «som om»-univers
  • Det å følge et narrativt forløp og holde fokus på det viktigste
  • Logisk meningsforståelse
  • Kulturell mening eller det å forstå hva ord og bilder kommuniserer i en gitt sammenheng

Hennes funn gir grunn til å tro at barns språk, begrepsutvikling og leseinteresse kan utvikles gjennom det som kan kalles dialogisk høytlesing.»

Moy viser videre til studier om høytlesing i Englang og USA, og konkluderer med at det er viktig å fortsette med høytlesing både hjemme og på skolen, men å være mer oppmerksom på formen for høytlesingen og konteksten høytlesingen foregår i.

«Høytlesing som avkobling kan være god underholdning, men det er først når høytlesing er påkobling at læringseffekten er stor.

Les hele artikkelen på barnebokkritikk.no: