Forlag: Aschehoug
Sideantall: 320
Utgitt: Mai 2013
Sjanger: Roman
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite:Tracey Garvis Graves bor i USA, og På øya er hennes første roman. Den ble først tilgjengelig for leserne som e-bok gjennom selvpublisering i 2011, da Graves ikke fikk napp hos noen agenter som kunne selge inn boken for forlagene. Snart ble boken en bestselger, og forlag i mer enn 26 land har kjøpt rettighetene. Boken blir også storfilm hos MGM. Forfatterens hjemmeside finner du her.

Platt romantikk

På Øya er nok et selvpubliseringsfenomen hvor de renommerte forlagene kjøpte rettighetene til boken etter at suksessen var et faktum. I likhet med andre selvpubliserte bøker borger ikke stort salg nødvendigvis for kvalitet.

Vi befinner oss i juni 2001, og den tretti år gamle engelsklæreren Anna Emerson har planene for sommeren klare. Hun skal bruke sommeren til å gi sytten år gamle T.J. Callahan privatundervisning. T.J. har hatt lymfekreft, og har dermed behov for å bruke sommermånedene til å ta igjen en del tapt undervisning. Det skal imidlertid vise seg å bli en helt annen sommer enn begge kunne ha forventet. På vei til sommerresidensen til familien Callahan i Maldivene, får piloten av privatflyet hjertestans, og flyer styrter. Anna og T. J overlever, men befinner seg strandet på en øde øy, og da hjelpen ikke kommer må de bruke alt de har av kunnskap for å overleve. Ettersom tiden går, bidrar de strabasiøse erfaringene også til å knytte dem nærmere sammen.

Garvis Graves’ historie plasserer seg med rette i underholdningssjangeren. Forfatteren pøser på med dramatiske hendelser fra start og hele boken ut. Ingredienser som dødelige sykdommer, rovdyr og likfunn er bare noen av elementene som Anna og T.J. stifter bekjentskap med i sin tid på den øde øya, og boksidene glir greit forbi.

De mange hendelsene er bokens styrke, men også dens store svakhet. Garvis Graves tar helt av i sin iver etter å beskrive alt som skjer med de to øyboerne, og glemmer samtidig å stanse opp ved de ulike hendelsene og skildre dem inngående. Språket er enkelt og effektivt, og til tider ganske så platt. Det er ikke noe i teksten som utfordrer leseren. En indre handling, som kunne gitt historien og språket mer spenning, er så å si helt fraværende. Det gjør også sitt til at jeg vanskelig klarer å la meg gripe av det som hender.

Synsvinkelen i boken alternerer mellom T.J. og Anna, og lite forblir usagt i deres tankespinn, noe som igjen fører til at de romantiske hendelsene ikke er spesielt overraskende.

Historien om T.J. og Anna kan minne en hel del om kultfilmklassikeren Den blå lagune, som var så populær tidlig på 1980-tallet. Det er mye romantikk og kjærlighet, og klisjeene står i kø. Den eneste forskjellen er at det her er snakk om en voksen kvinne og en ung gutt. Forholdet mellom T.J. og Anna reiser flere interessante problemstillinger, men bare unntaksvis har forfatteren valgt å bruke tid på disse.

Hvis du evner å se bort fra det temmelig platte språket, er På Øya en bok som passer fint å ta med seg en varm dag på stranden når du trenger en handlingssterk roman med lite tyggemotstand. Det er en bok som er fort lest og fort glemt.

 Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk hos BraBok