Også dei små forlaga i Forleggerforeningen ønskjer boklov. Det skriv Alexander Leborg, leder for Småforlagsutvalget og forlegger i Minuskel, på nettsida til Forleggerforeningen. Leborg går dermed imot forleggar Ivar Tronsmo, som 7. mai gjekk hardt ut mot boklova i Aftenposten.
Leborg skriv:
«Forlegger Ivar Tronsmo går i Aftenposten tirsdag 7. mai hardt ut mot bokloven, som han kaller en ren avskrift av de store forlagenes ønskeliste. Ivar Tronsmo tar feil. Forleggerforeningens høringssvar om bokloven, det Tronsmo kaller «de store forlagenes ønskeliste», er utarbeidet av et bredt styre bestående av representanter for foreningens store, mellomstore og små medlemsforlag.
Vi er mange små og store forlag som med bekymring har sett på de siste årenes kommersialisering og forskyvning av de samlede innkjøpsbetingelser i favør av bokhandelen. Noen få bøker selger veldig mye mens mange nesten ikke selger i det hele tatt, noe som medfører en stadig større risiko for å satse på ikke-kommersielle titler. Økningen i innkjøpsrabattene har sammensatte årsaker, men i tid har den vært nokså sammenfallende med de store forlagenes oppkjøp og etablering av bokhandelkjeder. Det er umulig å si hvordan Reitan, Coop eller andre ville ha opptrådt som bokhandeleiere, men det er likevel en kjensgjerning at en stadig større del av pengene for bøkene vi selger, havner hos våre største konkurrenter, noe som naturlig nok har skapt bekymring rundt den reelle konkurransen.
Heldigvis har bokbransjen noen rammebetingelser som reduserer risikoen ved å utgi bøker. Bokhandlerne kan tegne abonnementer, for automatisk å få tilsendt ett eksemplar av nye titler til svært gunstige betingelser, samt høyere innkjøpsrabatt på alle andre bestillinger. Forlagene har et frivillig fastprissystem, der betingelsen er at alle forhandlere i en gitt periode skal selge bøkene våre til den prisen forlaget setter. Dette systemet beskytter bokhandelen mot priskonkurranse fra supermarkeder og andre aktører som med sine pallinnkjøp kunne ha solgt Harry Hole-bøker til innbruddspris og dermed fjernet mye av inntektsgrunnlaget for bokhandlerne. Alle er tross alt avhengige av bestselgerne. Disse rammebetingelsene er noe av forklaringen på den store bredden av norske bokutgivelser.
Dagens fastprissystem er som nevnt frivillig, og forlag som står utenfor Forleggerforeningen, kan for eksempel inngå avtaler med supermarkedkjeder om å selge bøker til utsalgspriser under vanlige bokhandleres innkjøpspris. Ved å operere slik undergraver de det systemet som skulle sikre bredde og mangfold i bokhandelen – lyrikkbøker vil neppe bli å finne i supermarkedhyllene. Det er forståelig at mange av disse aktørene er skeptiske til å la seg binde av en lov.
I den bokloven regjeringen nå har foreslått, vil nemlig alle utgivere av bøker i Norge, store som små, ha de samme rammebetingelsene. Fastprisen vil gjelde for alle. Bokloven innfører dessuten noen klare begrensninger på hva en bokhandel kan kreve av innkjøpsrabatter og motytelser for å selge en bok, samtidig som den beholder abonnementsordningene – et robust vern om mangfoldet av norske bokutgivelser.
Bokloven er ingen vidunderkur mot alle utfordringene denne bransjen står overfor, og den eliminerer neppe alle fordelene enkelte forlag måtte ha av å eie sin egen bokhandelkjede. Men uten en boklov med avanseregulering i bokhandelen og klare rammer for motytelser, vil de små aktørene være enda mer sårbare. Med dagens system er det jo i praksis ingen grenser for hvor høye innkjøpsrabatter en bokhandel kan kreve av et forlag.
Når en samlet forleggerforening stiller seg bak bokloven er ikke det for å sementere maktstrukturene Ivar Tronsmo og andre frykter. Det er fordi vi mener at en boklov sikrer anstendige vilkår også for mindre aktører – forlag så vel som bokhandlere. Bokloven er dermed den fremste garantisten for bredden av utgivelser, til beste for forfattere og lesere.
Innlegget på forleggerforeningen.no